Gratulerer med dagen!
Endelig kunne hele Norge feire 17. mai på tradisjonelt vis igjen. Det gjaldt også Kongefamilien, som kunne hilse hele 130 Oslo-skoler fra Slottsbalkongen.
17. mai 2022
Etter to år uten barnetog og mange av de andre hyggelige tradisjonene som fyller feiringen av nasjonaldagen, var det ekstra fint å kunne hilse barnetoget i år.
Det var skolene Høybråten og Slemdal som hadde den store æren av å gå først i årets tog. Det er gjerne skoler som jubilerer som får lede an i toget, og både Høybråten og Slemdal fyller 100 år i 2022.
Da begynnelsen av barnetoget ankom Slottsplassen, lød både «Kongesangen» og «Ja, vi elsker» før barna strømmet inn over plassen. Rekordmange 130 skoler deltok i år, og anslagsvis 60 000 barn.
Hilste barnetoget i Asker
Kronprinsfamilien startet feiringen i Asker, der de tok imot barnetoget utenfor Skaugum fra klokken 08.15. For første gang i år er også barneskolene fra Røyken og Hurum med i toget.
Historien
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som etablerte skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Tradisjonen ble etablert i 1906 har vært holdt i hevd siden. De eneste unntakene har vært i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, ble gravlagt, i krigsårene 1940–1944 og under koronapandemien 2020-2021.
I dag er feiringen av 17. mai nært knyttet til barnetoget, men slik har det ikke alltid vært.
Feiringen av 17. mai: viktige årstall
Feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, konge av Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning enn den Carl Johan hadde hatt. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Fra 1889 kom også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon VII og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra og Prins Sverre Magnus er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.
17. mai 2022
Endelig kunne hele Norge feire 17. mai på tradisjonelt vis igjen. Det gjaldt også Kongefamilien, som kunne hilse hele 130 Oslo-skoler fra Slottsbalkongen. Kronprinsfamilien startet dagen i Asker, der de hilste barnetoget utenfor Skaugum.
Viser 8 av 24