Gratulerer med dagen!
Kongefamilien kunne hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen i strålende vårsol i dag. Rundt 120 skoler går i toget i år, og jubileumsskolen Hovseter førte an.
17. mai 2024
Aller først gikk Forsvarets stabsmusikk, 17. mai-komiteen og representanter for byens politiske og administrative ledelse. De stoppet foran Slottsbalkongen der de ledet an i Kongesangen og Ja, vi elsker. Så strømmet barna inn over plassen.
Det var om lag 120 skoler i årets tog, og denne gangen var det skolene Hovseter, Østmarka og Sedsvoll som hadde æren av å gå først. Det er alltid skoler som feirer jubileum som fører an, og disse tre runder henholdsvis 50 og 100 år i år.
Prins Sverre Magnus er russ i år, og feirer dagen med kullet sitt.
Startet dagen i Asker
Tradisjonen tro startet Kronprinsparet og Prinsesse Ingrid Alexandra dagen på Skaugum der de hilste barnetoget i Asker.
Historien
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som etablerte skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Tradisjonen ble etablert i 1906 har vært holdt i hevd siden. De eneste unntakene har vært i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, ble gravlagt, i krigsårene 1940–1944 og under koronapandemien 2020-2021.
17. mai 2024
17. mai
Fakta om feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.