Hjemme med Litteraturtoget

Fra avreisen onsdag og fram til i dag har Kronprinsessen, bøkene i bibliotekvogna og flere forfattere vært på reise fra Asker til Kristiansand. For Kronprinsessens del, en reise fra hjem til hjem. Det har vært flere forfattermøter på stasjoner underveis, og i Tvedestrand var Kronprinsessen på vandring i Bokbyen der 200 000 bøker venter i små og store antikvariater på den som er glad i litteratur.

I dag formiddag møtte Kronprinsesse Mette-Marit forfatterne Wencke Mühleisen og Marie Aubert, som begge på hver sin måte har skrevet om "hjem" på sine måter. En tredje forfatter, Ruth Lillegraven, deltok som bokbader i det imponerende biblioteket i Vennesla. Et bibliotek med en arkitektur og et design som har høstet ros og heder langt utenfor Norges grenser.

Mange minner

Hjem betyr noe for oss alle. Kanskje er det nettopp derfor dette ofte er et tema i litteraturen. På denne reisen har Kronprinsessen gitt uttrykk for at det har vært spesielt for henne å reise mellom to hjemsteder. Og i dag kom hun altså fram til sitt første hjem. Hjem til Kristiansand og hjem til sin tidligere videregående skole, Kristiansand Katedralskole på Gimle. En reise full av minner.

Minner var også et av spørsmålene til de to forfatterne Kronprinsessen møtte, omgitt av den historiske boksamlingen på ”Katta” i ettermiddag: Hvordan var det å være tilbake? Bjarte Breiteig og Gaute Heivoll har nemlig også begge gått på Kristiansand Katedralskole.

Heivoll mente tiden i Kristiansand gjorde ham mer klar over seg selv - hvem han var og hvor han kom fra. Flere av Gaute Heivolls bøker er lagt til hjemstedet - Finsland i Vest-Agder. Er du å regne som en moderne heimstaddikter?, ville Kronprinsessen vite. Heimstaddiktning kan være litt uglesett som "snever". Men blir det nært nok, og lokalt nok, blir det universelt, er Heivolls erfaring.

Heivoll har et bredt forfatterskap å vise til. Alt fra barnebøker, skuespill og dikt, til noveller og romaner. Kronprinsessen ville gjerne høre nærmere om en av hans siste romaner, "Over det kinesiske hav". Den forteller historien om et ektepar som mot slutten av 2. verdenskrig etablerer et hjem for "åndssvake", deriblant fem vanskjøttede barn. Det er det eldste av disse barna som er bokens fortellerstemme.

Bjarte Breiteig er blant våre mest kritikerroste novelleforfattere, men samtalen med ham fokuserte på hans roman ”Mine fem år som far”. Den handler om det svært vanskelige temaet overgrep mot barn. Først ville Breiteig skrive om en far som ble uskyldig dømt for overgrep. Men underveis forsto han, at her var det noe som ikke stemte... Hovedpersonen var faktisk skyldig. Breiteig leste flere dybdeintervjuer med overgripere for bedre å kunne forstå hvordan noen kan begå slike handlinger mot barn. Til slutt, etter soning, kommer hovedpersonen hjem - til det som hadde vært familiens hjem. En scene forfatteren leste høyt fra.

Litt for raskt gikk de tre tomme for tid, og både dette arrangementet og hele Litteraturtoget gikk mot slutten.

Hele samtalen på Kristiansand Katedralskole - og fra Vennesla bibliotek - er tilgjengelig via lenkelisten.