Kål i Slottsparken

Kål har trolig vært dyrket i Norge siden vikingtiden. Historisk sett har hodekål vært blant de viktigste grønnsakene i Norge, og fra slutten av 1890-årene ble det lagt stor innsats i å frambringe nye sorter hodekål. Den danske sorten ‘Amager hvitkål’ regnes som "de norske kålsorters mor". I 2017 dyrkes 2-3 norske sorter innen økologisk produksjon.

Bedet i Slottsparken har både hodekål, rosenkål, salatkål, spisskål, rødkål, savoykål, palmekål og grønnkål. Brokkoli, mangold, kålrot, neper og løk har også fått plass. Etter hvert som avlingen blir moden, blir det overlevert til Slottets kjøkken.

Ulike sorter

Ni ulike rosenkålsorter, åtte grønnkålssorter, fire løksorter, fem hodekålsorter, fem kålrotsorter, fem nepesorter, tre mangoldsorter og ni salatkålsorter er å finne i grønnsaksbedet i Dronningparken.

Her er litt mer informasjon om noen av hovedtypene:

Rosenkål

Rosenkål har en opptil en meter høy stengel med bladrosett i toppen. I bladhjørnene utvikles valnøttstore hoder («roser»), som er det matnyttige produktet. For brokkoli og blomkål er det derimot blomsterstanden vi spiser, og for knutekål den oppsvulmede stengelen.

Grønnkål

Grønnkål har lang tradisjon i Norge. Impulser fra andre lands kjøkken inspirerer til bruk av flere typer grønne blad, som salatkål og mangold. Mange av nykommerne fra Asia, som paksoi og tatsoi, er langdagsplanter og egner seg godt for dyrking fra begynnelsen av august.

Rotfrukt og løk

Rotfrukter har vært å finne på norske bord i uminnelige tider og kålrot og mainepe, som dyrkes her, er stadig like populære.

Løk i ulike varianter er en kjær grønnsak verden over. Andre vekster trives godt ved siden av løk i grønnsakhagen. Hos oss er de plassert sammen med ulike grønnkålsorter.

Beskyttet med insektsnett

Mange insekter er sultne på kålplanter. Derfor har kålbedet vært beskyttet med et finmasket insektsnett gjennom hele sommerens vekstsesong, unntatt når det ble jobbet i åkeren. Dermed unngår vi å bruke kjemiske plantevernmidler. Nå er imidlertid bedet "avduket" og forbipasserende kan glede seg over de mange flotte vekstene.

Slottsgartneriet dyrker etter økologiske prinsipper og følger rådene fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).