Klimaendringer på Tonga
– Både det at havet stiger, men også stormene som kommer og ødelegger lokalsamfunnene, påvirker folks liv i stor grad. Det gjør inntrykk, sa Kronprins Haakon til NTB i dag.
6. april 2019

Kampen mot forsøpling av havet og effektene av klimaendring er et være eller ikke være for øyene i Stillehavet. Mye av Tonga ligger svært nære havoverflaten, og de fleste livnærer seg av jordbruk og fiske. Stigende havnivå, erosjon og stadig hyppigere sykloner utgjør en enorm trussel for innbyggerne. I dag fikk Kronprins Haakon og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein selv se effektene av klimaendringene på Tongatapu på nært hold.

Havet stiger
Hvert år stiger havet noen millimeter. Rundt Tonga har det steget med over 7 millimeter hvert år siden 1993 - over 15 centimeter så langt. Når isbreene i nord og sør smelter, stiger havet mer her enn i andre deler av verden.
Det meste av Tongatapu ligger nær havoverflaten. Havstigning og ekstremvær betyr at land som tidligere var dyrket mark nå blir oversvømt. Dersom utviklingen ikke stanses, er det ventet av havnivået kan bli 24-30 centimeter høyere i 2065 enn det er i dag. Det vil få dramatiske konsekvenser for Tonga.

Kronprins Haakon fikk møte noen av de bekymrede landsbyboere ved 'Ahau Beach og Kolovai Beach i dag. De fortalte om havet som sakte stiger og trenger inn i hagene. Ved 'Ahau har innbyggerne gått i gang med å plante mangrover for å beskytte kystlinjen. Mangrovene trives med mye vann, og rotsystemet deres bidrar til å binde og stabilisere jordsmonnet. I dag fikk landsbyen hjelp av Kronprinsen og utviklingsministeren, som plantet hver sin mangrove.


Klimaendringene som fører til at havet stiger har også ført med seg mer ekstremvær. I dette området betyr det at store stormer - sykloner - opptrer hyppigere enn før.
– Både det at havet stiger, men også stormene som kommer og ødelegger lokalsamfunnene, påvirker folks liv i stor grad. Det gjør inntrykk, sa Kronprins Haakon til NTB i dag.
Møte
Aller først på agendaen i dag var et kort møte med Tongas visestatsminister, Semisi Sika. Felles utfordringer med klima og havets helse var tema i samtalen mellom de to.

Naturfenomen
Det ble også anledning til å se nærmere på et spesielt naturfenomen i dag - de såkalte blåsehullene ved landsbyen Houma. Fenomenet oppstår når bølgene slår inn mot kysten. Vannet presses gjennom hull i lavaen og kan slynges mange meter opp i luften.

Tradisjonell unsj på Likualofa avsluttet besøket til Tonga. Hans Kongelige Høyhet Prins Ata talte under måltidet og understrekte hvor viktig det er at små nasjoner står sammen i kampen mot klimaforandringene.
Så bega Kronprins Haakon og reisefølget seg til flyplassen. Der bød avskjedsseremonien på en overraskelse: "Norge i rødt, hvitt og blått" - på norsk.

Nå går turen videre til Fiji. Der vil Kronprinsen blant annet møte med presidenten, tale til studenter på University of the South Pacific om bærekraftig utvikling, hav og klima, og forsøke seg på regionens favorittsport: Rugby.
Tonga: Dag 2







Stillehavet 2019
Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte øystatene Tonga, Fiji og Samoa sør i Stillehavet i april 2019. Disse øyene er spesielt utsatt for effektene av klimaendring, og statene har tatt en ledende rolle i det internasjonale klimaarbeidet. Kronprins Haakon ble ledsaget av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på reisen, der de blant annet fikk se hvordan et stadig høyere havnivå allerede påvirker disse landene.



Viser 8 av 72









