Hopp til innholdet

Markens grøde 100 år

Den Høgvørde Kronprinsessa var til stades ved ei markering av Knut Hamsuns store forteljing om bonden Isak Sellanraa. Boka vart utgjeven i 1917 og gav Hamsun nobelprisen i litteratur i 1920.

20. november 2017

Kronprinsessen flankert av Oslo-ordfører Marianne Borgen og styreleder Geir Ketil Hansen i Nordlandsmuseet under 100-årsmarkeringen av Knut Hamsuns roman «Markens Grøde». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

For å markere jubileet heldt Hamsunsenteret i Nordland ein litterær salong på SALT Art i Oslo – om Hamsun, kvinner og verdiar.

Men først var det høgtlesing frå «Markens grøde», akkompagnert av gitar. Nybrottsmannen, den fåmælte Isak, skaper eit gardsbruk av jordgamma på Sellanraa.

«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene, hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham", skrev Hamsun.

Ved sida av han står hustrua, Inger.

Sterke kvinner

Vi finn sterke kvinner i «Markens grøde», skriv Hamsunsenteret i invitasjonen til kveldens salong; Hamsun skildrar det slik at mannen i marka ikkje klarer seg utan kvinnfolkhjelp … Har vi noko å lære av Hamsuns kvinner? Kvifor passar ikkje dette i vårt moderne verdisyn? Med i samtalen er blant andre Selma Lønning Aarø, som kom ut med kritikarroste «Hennes løgnaktige ytre» om Anna Munch og «forfølginga» hennar av Knut Hamsun.

Samtalen i kveld vart leidd av Solveig Hirsh ved Hamsunsenterets formidlingsavdeling.

Problematiske sider

Heile veka blir det forskjellige arrangement for å markere 100-årsjubileet til Hamsuns jordbruksepos «Markens grøde» og verdien i det litterære verket til forfattaren. Han blir rekna som ein av dei viktigaste forfattarane i norsk historie. Hamsun er blitt kalla den moderne litteraturens far og har hatt stor påverknad på mange forfattarar – som Thomas Mann og Franz Kafka.

Men arrangementa reflekterer òg rundt mange av dei problematiske sidene ved mennesket Knut Hamsun – ikkje minst det politiske synet og ståstaden hans under den andre verdskrigen.

Markens grøde

Kronprinsessen flankert av Oslo-ordfører Marianne Borgen og styreleder Geir Ketil Hansen i Nordlandsmuseet under 100-årsmarkeringen av Knut Hamsuns roman «Markens Grøde». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Litteratur

Kronprinsesse Mette-Marit er levende opptatt av bøker. Hun ønsker å dele sin leseglede og å spre den gode litteraturen – i personlig overbevisning om at det finnes en bok for alle. I løpet av et år deltar Kronprinsesse Mette-Marit på en rekke litterære arrangementer. Her finnes bilder fra mange av dem.

Bokmessen i Frankfurt er verdens største. Hvert år vies ett lands litteratur og kultur spesiell oppmerksomhet, og i 2019 var dette Norge. Som ambassadør for norsk litteratur i utlandet, hadde Kronprinsessen et tett program. Foto: Sigurd Fandango / Det kongelige hoff
Selve åpningen skulle finne sted 15. oktober. Den 11. var Kronprinsparet på plass i Tyskland, der det første arrangementet var åpningen av utstillingen "Edvard Munch gesehen von Karl Ove Knausgård" i Düsseldorf. (Foto: Simen Løvberg Sund)
Dagen etter besøkte Kronprinsparet bokhandelen Pankebuch i Berlin. Den har spesialisert seg på nordisk litteratur. Foto: Simen Løvberg Sund / Det kongelige hoff.
I Berlin deltok Kronprinsessen og Geir Gulliksen (t.v.), som var hennes medredaktør i arbeidet med antologien "Hjemlandet", i samtale med Thomas Böhm i programmet "Die Literaturagenten" på Radio Eins i Berlin. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Så var det klart for litteraturtog - utenlands for første gang. Første etappe gikk fra Berlin til Köln, med litteratur for barn som tema. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Med på toget var barnebokforfatterne Jostein Gaarder og Maria Parr, som leste høyt fra bøkene sine. I tillegg fikk barna prøve seg som illustratører under kyndig veiledning av Svein Nyhus og Anna Fiske. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
I Köln kom flere forfattere om bord. Før avgang var det fotografering foran den kjente Kölnerdomen. Kronprinsparet og Kölns ordfører Henriette Reker foran Kölnerdomen - omgitt av 19 norske forfatterne: Erika Fatland, Erik Fosnes Hansen, Johan Harstad, Lotta Elstad, Lars Mytting, Andreas Tjernshaugen, Anne Sverdrup Thygeson, Edvard Hoem, Inga Ravna Eira, Synnøve Persen, Simon Stranger, Maria Parr, Maja Lunde, Svein Nyhus, Mona Høvring, Herbjørg Wassmo, Lars Saabye Christensen, Anna Fiske og Jostein Gaarder. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Kronprinsesse Mette-Marit snakker med forfatterne Herbjørg Wassmo, Lotta Elstad og Lars Saabye Christensen i Litteraturtoget på vei til Frankfurt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Viser 8 av 73