Mintest Holocaust
Den Høgvørde Kronprinsregenten la i ettermiddag ned krans på vegner av Noreg ved Holocaust-minnesenteret Yad Vashem i Jerusalem. Måndag er det 75 år sidan frigjeringa av Auschwitz.
23. januar 2020

Den 27. januar 1945 vart konsentrasjonsleiren Auschwitz i det okkuperte Polen frigjord av soldatar frå Den raude armeen. I dag vart frigjeringa av konsentrasjonsleiren markert med ein høgtideleg seremoni i Jerusalem.
Etter talar frå både Israels president, Hans Eksellense herr Reuven Rivlin, og ei rekkje andre statsoverhovud og leiarar vart sjølve minneseremonien innleidd ved at overlevande frå Holocaust, Rose Moskowitz og Colette Avital, tende ein fakkel til minne om alle som omkom.

Deretter la statsleiarar minnekransar framfor monumentet over det store opprøret i Warszawa-gettoen.

Minnebønnene «Kel Maleh Rachamim» og «Kaddish» avslutta seremonien, etterfølgde av Israels nasjonalsong.
Over ein million døde
Det er vanskeleg å seie presist, men det er stor semje om at minimum 1,1 millionar menneske vart myrda i Auschwitz-Birkenau. Dei aller fleste av offera var jødar. I tillegg vart òg svært mange polakkar, etniske minoritetar, homofile og politiske dissentarar drepne her. Nesten alle norske fangar i Auschwitz var jødar. Berre 25 av 772 nordmenn overlevde.
Ufattelege seks millionar menneske vart myrda i Holocaust.
Internasjonal minnedag
Frigjeringsdagen 27. januar er anerkjend som Den internasjonale Holocaust-dagen. I år blir det arrangert ein egen minneseremoni i Auschwitz i høve 75-årsjubileet for frigjeringa. Kronprins Haakon kjem òg til å delta på markeringa i Polen på måndag.

I går kveld var Kronprinsregenten til stades ved ein middag som Israels President Reuven Rivlin heldt for dei mange tilreisande statsleiarane. Tidlegare i dag møtte Kronprins Haakon representantar for det mosaiske trussamfunnet i Noreg.




