Hopp til innholdet

Nasjonalt minnested etter 22. juli

I år er det 15 år siden terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya. Mange overlevende og pårørende var til stede da minnesmerket på Johan Nygaardsvolds plass åpnet i dag. Det var også Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

19. juli 2026

To besøkende - kanskje pårørende - står ved rosene satt i bærebjelken på monumentet.
Minnesmerket over 22. juli på Johan Nygaardsvolds plass åpnet i dag. Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff

Minnesmerket er stort. Det er insisterende. Det tvinger oss til å ta stilling. De tre talerne under dagens åpningsseremoni løftet alle fram hvor viktig dette er for vår kollektive bevissthet, vårt kollektive minne.

- Monumentet hører hjemme her hvor demokratiet forvaltes og utvikles hver eneste dag, sa Merete Stamneshagen, leder av Støttegruppen etter 22. juli. - Inne på senteret kan vi lære. Ute på plassen kan vi føle. Minnestedet og læringssenteret hører sammen. Begge minner oss om at demokratiet aldri er ferdig, men må opprettholdes.

- Ideene som sprengte bomben er på frammarsj, sa AUFs leder Gaute Skjervø. - De normaliseres. Det må ikke skje. Terror er endestasjonen i en prosess som begynner med ord. Jeg håper minnesmerket blir en protest mot glemselen.

Minnestedet skal stå igjen når vi som har egne minner fra 22. juli ikke lenger er her - slik at nye generasjoner kan lære om hva som skjedde og hvorfor.

Røde roser er stukket ned i en blå bærebjelke.
I monumentets bærebjelke står navnene på dem som mistet livet i terrorangrepene. I dag var det stukket en rød rose ved hvert av navnene. Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff
Skjervø i dress ved talerstolen foran minnesmerket.
AUF-leder Gaute Skjervø overlevde terroren på Utøya. - Jeg håper minnesmerket blir en protest mot glemselen, sa Skjervø i sin tale ved åpningen. Foto: Jan Langhaug / NTB
Kronprinsen og statsråden står blant publikum.
Kronprins Haakon og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung under dagens arrangement. Foto: Jan Langhaug / NTB
Stamneshagen på talerstolen.
Merete Stamneshagen mistet datteren under terrorangrepet i 2011. Hun leder Støttegruppen etter 22. juli, og talte under avdukingen. Foto: Jan Langhaug / NTB
Tung på talerstolen.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung var første taler under dagens arrangement. Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff
To overlevende og kunstneren sammen på scenen.
Arvid Samland, som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli, Regitze Botnen, som overlevde terrorangrepet på Utøya og kunstneren Mathias Faldbakken i samtale. Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff
Vokalisten i ULD på scenen.
Den Oslo-baserte trioen ULD sto for musikalske innslag gjennom arrangementet. Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff
Mange mennesker står på plassen foran manumentet og følger arrangementet på scenen.
Mange var møtt fram under dagens markering. Foto: Ola Vatn / Det kongelige hoff

22. juli-senteret gjenåpner

Om få dager, på 15-årsdagen for terroren, gjenåpner 22. juli-senteret utenfor regjeringskvartalet for publikum. Det har vært stengt siden 2019 på grunn av rehabiliteringen av Høyblokka - hovedmålet for bomben.

Etter åpningsseremonien fortsatte Kronprins Haakon og andre gjester inn i senteret. Her bygges det en minnevarde med steiner fra besøkende. Kronprinsen, Gaute Skjervø og Merete Stamneshagen var de første i følget som la ned sine steiner.

Kronprinsen på huk ved steinsirkelen der han nettopp har lagt en stein til varden.
Kronprins Haakon la en stein til minnevarden under gjenåpningen av 22. juli-senteret. Foto: Jan Langhaug / NTB

"En opprettholdelse"

Mattias Faldbakkens skulptur "En opprettholdelse" står som et monument på Johan Nygaardsvolds plass. Den fungerer som en vegg rundt minnestedet og inngangen til 22. juli-senteret. Verket er 11 meter høyt og 15 meter bredt og består av to hovedelementer: en mosaikk omgitt av en ramme i stål.

Mosaikken

Motivet i mosaikken er hentet fra Utøya og Tyrifjorden: en liten vadefugl som speiles i vannet. Den unnselige fuglen balanserer på tynne ben, støttet opp av riggen - en påminnelse om behovet for å beskytte.

Mosaikken er satt sammen av nær en halv million sorte og hvite steiner. Den ble produsert i Italia, og enkelte områder latt stå tomme. De siste 7000 steinene ble lagt i Oslo av 2000 etterlatte, overlevende, berørte, ungdommer og andre fra hele landet.

En opprettholdelse

Mennesker står på Nygaardsvolds plass og ser opp på et stort kunstverk. Det viser en mosaikk med en sort fugl - og dens speilbilde i vann - på hvit bakgrunn. Det hele er plassert bak et reisverk i blått.
Fra forhåndsvisningen av Det nasjonale minnestedet etter 22. juli med Matias Faldbakkens verk "En opprettholdelse". Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Nærbilde av en hånd med en liten murerskje som jobber med å legge hvite stener i mosaikken.
Omlag 2 000 mennesker har vært med å ferdigstille mosaikken. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB
I bakgrunnen er en tegning av det ferdige kunstverket og arbeidstegning hengt opp. På et bord i forgrunnen ligger sorte og hvite mosaikksteiner klare til å tas i bruk.
Fra monteringen av "En opprettholdelse". Den svarte steinen er en diabas fra Sverige og den hvite er en dolomitt fra Fauske. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Rammen

Rammen rundt mosaikken er gjenbruk av flytterammen i stål som ble bygget for å beskytte og flytte Pablo Picassos verk "Fiskerne" etter at Y-blokka ble revet og verket skulle få et nytt hjem i den nye A-blokka. Dermed har den ett ben i det gamle og et i det nye regjeringskvartalet - og i Norge før og etter terrorangrepet.

Navn og alder på de 77 som ble drept i terroraksjonene er gravert inn i rammens bunnbjelke, og under åpningsseremonien var en rød rose plassert ved hvert av navnene.

Kilde: Koro.no og Mattias Faldbakkens beskrivelse av prosjektet

Flere minnesteder

I årene etter den fryktelige dagen er det reist flere minnesmerker og steder for ettertanke og refleksjon rundt det som skjedde. Mange av lokalsamfunnene som mistet noen av sine har reist egne minnesmerker. I tillegg er det nasjonale minnesmerker på Utøya, Utøykaia - og nå også i regjeringskvartalet.

Utøykaia

Minnestedet på Utøykaia åpnet 18. juni 2022. Det består av 77 slanke bronsesøyler. Hver av dem har navnet på en av de drepte inngravert, og søylene danner to buer:

Den første buen er rettet mot solen slik den stod på himmelen på det tidspunktet da bomben eksploderte i regjeringskvartalet i Oslo. Den andre buen er rettet mot solen slik den stod på himmelen i den tidsperioden angrepet på Utøya varte.

Minnesmerket sett ovenfra. De 77 stolpene - en for hver person som ble drept - former slake buer.
Det nasjonale minnesmerket ligger på Utøyakaia i Hole kommune. Foto: Lise Åserud / NTB
Kronprins Haakon står med en rød rose i hendene og ser mot en av de 77 søylene som markerer hver person som ble drept i terrorangrepene.
Kronprinsen la ned en rød rose ved det nasjonale minnesmerket. Foto: Simen Løvberg Sund / Det kongelige hoff

Utøya

Minnestedet Lysningen på Utøya er de berørtes eget minnested - skapt for og sammen med berørte selv - og innviet i 2015.

Navn og alder på de 69 som mistet livet på Utøya er stanset ut i metallet, slik at dagslyset skinner gjennom bokstavene. Det ligger i en vakker lysning i skogen, og når en av de som ble drept ville fylt år, festes det en rose ved navnet.

Utøya har blitt et viktig sted å lære om demokratiet og hvordan det må bevares og hegnes om hver dag. Årlig deltar nærmere 10 000 ungdommer på demokrativerksted her.

Mennesker står på kne eller huker seg ned for å legge ned blomster under det sirkelformede minnesmerket.
Blomsternedleggelse ved minnesmerket på Utøya. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Kongen ved minnestedet Lysningen. (Foto: Simen Sund / Det kongelige hoff)
Dronningen la ned blomster ved minnestedet Lysningen. (Foto: Simen Sund / Det kongelige hoff)
En "svevende" sirkel av metall der navnene på de døde er stanset inn i metallet.
Navn og alder til de 69 som ble drept under terrorangrepet mot Utøya 22. juli 2011 er stanset ut i minnesmerket "Lysningen" på øya. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Roser er stukket inn ved navnene som er stanset ut i metallet. Flere blomster ligger på bakken under minnesmerket.
Minnesmerket på Utøya. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Minnemarkeringer

Det holdes flere minnemarkeringer i anledning av at det i år er 15 år siden terrorangrepene der 77 mennesker mistet livet. - 69 av dem i masseskytingen på Utøya, åtte i bombeangrepet mot regjeringskvartalet.

Den 22. juli vil Deres Majesteter Kongen og Dronningen være til stede ved minnegudstjenesten i Oslo domkirke.