Norges konge i 35 år

Kong Harald var den tredje kongen i det moderne norske monarkiet. Med sin lune humor, sterke pliktfølelse og arbeidskapasitet, ble han en høyt elsket konge som så og favnet alle. Kong Harald var drevet av dyp mening i sin kongegjerning og opplevde den som et kall.

I tillegg til sine konstitusjonelle oppgaver som monark, slik som å foreta Stortingets åpning hver høst, lede statsråd og ta imot ambassadører i høytidelig audiens, møtte Kong Harald folk over hele landet på sine mange reiser i Norge.

Samlingspunktet

Kong Harald var et samlingspunkt både i glede og sorg. Kongen med sin familie på Slottsbalkongen ble selve symbolet på 17. mai etter 1905. 

Da terroren rammet landet 22. juli 2011, satte Kong Harald ord på hele landets fortvilelse.

"Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver og en av dere."

Kong Harald slo fast:

“Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.
Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.
Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.”

Reiser i Norge og verden rundt

Kong Harald og Dronning Sonjas fylkesturer ble et kjennemerke, og Kongeparet gjennomførte offisielle besøk i hele 353 av landets 357 kommuner i løpet av sitt virke. Få kjente landet vårt så godt som han, og han sa ofte at disse besøkene var noe av det kjæreste han og Dronning Sonja gjorde.

Kongeparet inviterte også bredt til arrangementer på Slottet for å hedre innsatsen til frivillige, eldre ildsjeler, idrettsutøvere og andre som på ulike måter har gjort en spesiell innsats for det norske samfunnet.

Kong Harald representerte Norge med stolthet, og i løpet av sine 35 år som Norges kongepar avla Kong Harald og Dronning Sonja 50 statsbesøk i utlandet og var vertskap for utenlandske statsoverhoder på besøk til Norge.

Norges statsoverhode

Som statsoverhode spilte Kong Harald en sentral rolle ved den formelle utnevnelsen av nye regjeringer. Fra 1991 til 2026 ledet han ukentlig statsråd for åtte ulike regjeringer på Det kongelige slott. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering var den første, og Jonas Gahr Støres regjering fra 2021 var den siste til å ta plass ved Kong Haralds bord.

Kong Harald var general i Hæren og Luftforsvaret, admiral i Sjøforsvaret, og var landets øverste befalingsmann. Han deltok lenge på årlige øvelser, og hadde alltid stor glede av å møte unge vernepliktige i tjeneste.

Hele sitt liv hadde Kong Harald et nært og sterkt forhold til Den norske kirke. For Kong Harald var det helt naturlig å videreføre tradisjonen fra Kong Olav med å la seg signe til kongegjerningen i Nidarosdomen.

Han deltok på bispevigslinger og la gjerne inn et kirkebesøk på offisielle reiser til små og store steder i Norge – og til Sjømannskirken i utlandet. For Kong Harald var det naturlig å markere både høytidsdager og merkedager i familien gjennom kirkelige seremonier.

Men Kongen var også opptatt av å favne det flerreligiøse Norge. Han var tydelig på at trygghet på eget ståsted var en styrke i møte med mennesker av en annen tro. I nyttårstalen i 2017 sa han: "Min erfaring er at ved å stå trygg i bevisstheten om egen arv, kan man lettere møte andre med et åpent sinn."

Idrettskongen

For mange var Kong Harald idrettskongen. Utallige Holmenkollrenn, norgesmesterskap, VM og OL ble besøkt av en entusiastisk og svært kunnskapsrik monark. Han delte jubel og skuffelser med utøverne, og sto løpet ut på kongetribunen i all slags vær. Han var stolt av å kunne kalle seg en «sportsidiot» og hadde også selv et skarpt konkurranseinstinkt. I de mange årene som aktiv seiler oppnådde han og mannskapet flere gode resultater i internasjonale mesterskap.

Åpnet Slottet

Kong Harald og Dronning Sonja tok initiativ til å åpne Slottet for omvisninger, og sommeren 2000 ble de første gjestene ønsket velkommen. De siste årene har over 50 000 publikummere fått omvisning i de ukene Slottet er åpent.

Kong Harald åpnet også de kongelige stallområdene og gjorde disse om til en arena for kultur, kunst og historiske utstillinger. Stallen åpnet i anledning Hennes Majestet Dronning Sonjas 80-årsdag 4. juli 2017, som Kong Haralds gave til henne. Ridehuset fra Kong Haakon og Dronning Mauds tid ble åpnet i 2023.

En konge for alle

Kong Harald møtte enkeltmennesker fra alle samfunnslag og i alle situasjoner. Fra mennesker som hadde mistet alt i flom og skred – til idrettsutøvere med medalje om halsen. Han tok imot rusavhengige i audiens og lyttet til barn som lettet sitt hjerte ved å fortelle Kongen om sine vonde opplevelser.

Kong Harald hadde en sterk rettferdighetssans og var svært opptatt av likeverd. Alle skulle behandles likt, enten det var snakk om nasjoner eller enkeltpersoner. Når gjester kom på besøk til Slottet, var den varme og høytidelige mottakelsen alltid den samme.

I talene hans var inkludering ofte et tema. Mange satte pris på Kongens taler ved milepæler som talen ved partisanbautaen i Kiberg i 1992 og talen under åpningen av Sametinget i 1997. I disse talene anerkjente Kongen uretten som var begått overfor partisanene og den samiske befolkningen.

I Slottsparken 1. september 2016 ga Kong Harald sitt kanskje sterkeste uttrykk for ønsket om at alle skal føle at de hører til. Her sa han blant annet: "Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting."

Familiemannen

Kong Harald understreket ved gjentatte anledninger hvor viktig støtten og kjærligheten fra Dronning Sonja var for ham. Sammen var de et veldig sterkt lag – og Kongen uttalte at han ikke hadde klart å fylle kongerollen på langt nær så godt uten sin ektefelle ved sin side. Forholdet hadde ingen lett start. Det tok ni lange år før de fikk hverandre, og forlovelsen ble kunngjort 19. mars 1968. Den 29. august samme år stod bryllupet i Oslo domkirke.

Med tiden kom både barn og barnebarn til, og det å være sammen med sin store familie betydde mye for han. Slekt skal følge slekters gang, og Norges nye kongepar og Kronprinsesse skal nå føre gjerningen videre.

Norge er fremfor alt mennesker ...

Vi lar Kong Harald få siste ord – med avslutningen av hans tale i Slottsparken der han rundet av med sitt største håp for landet:

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.
At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.
At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.
At Norge er ett.