På jobb for Norge livet gjennom
I dag døde Prinsesse Astrid, 94 år gammel. I 14 år, fra 1954 til 1968, var Prinsesse Astrid Norges førstedame, og hun hadde offisielle oppdrag til det siste.
11. september 2026

Hans Majestet Kongen mottok budskapet om Prinsessens bortgang med stor sorg:
"Gjennom et langt liv representerte Prinsesse Astrid Kongehuset på en varm og pliktoppfyllende måte. Allerede som 22-åring måtte hun tre inn i rollen som førstedame da farmoren min, Kronprinsesse Märtha, gikk bort. I sin gjerning var Prinsesse Astrid alltid spesielt opptatt av omsorg og inkludering for de mest utsatte i samfunnet. Hun var svært lojal og utførte alltid sine oppgaver med engasjement, tilstedeværelse og et smittende humør.
Tante Astrid var en viktig støtte for Kong Harald og oss andre i familien. Vi lærte mye av henne og hun var ikke redd for å si fra. Hennes bortgang er et stort tap for oss. Vi kommer til å savne henne. Min familie og jeg sender varme tanker til tante Astrids aller nærmeste."

Prinsesse Astrid hadde mye humor og var ofte et naturlig midtpunkt i familiesammenhenger, med sin store fortellerevne og morsomme kommentarer. Hun hadde også en sjelden god hukommelse, og delte gjerne av sine rikholdige og detaljerte minner fra barndom og oppvekst – ikke minst fra krigens dager. Dette var til stor berikelse for familie og venner, men også for historikere, forfattere og media.
Førstedamen
Prinsesse Astrid var landets førstedame og sin far, Kong Olavs, høyre hånd i 14 år. Hun påtok seg oppgaven bare 22 år gammel, da hennes mor, Kronprinsesse Märtha, døde i 1954.
Hun tjente landet gjennom utallige reiser og representasjonsoppgaver. Prinsesse Astrid representerte alene eller ledsaget Kongen og Kronprinsen ved større markeringer landet rundt. Ved statsbesøk og andre offisielle begivenheter, var hun vertinne ved middager på Slottet og på Skaugum. Hun var også ved Kong Olavs side under hans signingsferd i 1958 og ved Kongeferden i Nord-Norge året etter.
På jobb for Norge




Familie
I november 1960 ble det proklamert forlovelse mellom Prinsesse Astrid og Johan Martin Ferner. Bryllupet sto i Asker kirke 12. januar 1961. Kong Olav bestemte at datteren etter dette skulle tituleres Prinsesse Astrid, fru Ferner.
I juli 1962 ble Cathrine, deres første barn, født. Det skulle bli fem barn etter hvert.
Johan Martin Ferner døde 24. januar 2015.
Da Kronprins Harald giftet seg i 1968, overtok Kronprinsesse Sonja rollen som Norges førstedame, men Prinsesse Astrid fortsatte å representere Norge og Kongehuset ved små og store anledninger livet ut. Hun hadde flere offisielle oppdrag hvert år, og fulgte opp sine beskytterskap. I sin gjerning hadde Prinsesse Astrid alltid særlig omsorg for de svake i samfunnet – for mennesker med litt ekstra utfordringer.
Prinsesse Astrid var også styreleder i Kronprinsesse Märthas Minnefond, som gir støtte til sosiale og humanitære tiltak i organisasjoner og foreninger.

Møtte mange store personligheter
Prinsesse Astrid møtte mange av sin tids store personligheter gjennom et langt liv i offentlig tjeneste – både statsledere og kulturpersonligheter. Et mye omtalt øyeblikk kom sommeren 1960, da hun besøkte Paramount Studios i Hollywood sammen med Prinsesse Margrethe av Danmark og Prinsesse Margaretha av Sverige. Der møtte de tre en ung Elvis Presley under innspillingen av filmen G.I. Blues.

Prinsessen var også glødende opptatt av sport og idrett, og omtalte seg selv som «sportsidiot». Med stor kunnskap og ivrig deltakelse på sidelinjen var hun trofast gjest i Holmenkollen og ofte til stede på idrettsarrangement over hele landet – gjerne sammen med sin bror, Kong Harald. I anledning 80-årsdagen i 2012 mottok hun Skiforeningens Birkebeinerplakett for sin støtte til skisporten.
Sport og idrett
Ærespensjon
Prinsesse Astrid arbeidet og virket sammen med tre konger, og ble belønnet for sin store innsats og varme lojalitet i 2002, da hun på sin 70-årsdag ble innvilget ærespensjon av regjeringen.
"Den norske stat har besluttet å vise sin anerkjennelse for den innsats Prinsesse Astrid, fru Ferner, har gjort for Norge. Som landets førstedame i en rekke år, og senere i forbindelse med omfattende representasjonsoppgaver. Hun vil derfor få innvilget ærespensjon av statskassen."





