Prinsessens bunad

Bunaden er helt unik, laget spesielt til Prinsessen, men innenfor rammen av kvinnedraktene i Aust-Telemark slik de ble utformet mellom 1800 og 1850. Alle deler av drakten bygger på dokumentert bruk fra denne perioden. Prinsesse Ingrid Alexandra har selv valgt ut delelementer til bunaden, og Hennes Majestet Dronningen har tatt aktivt del i prosjektet.

Prinsessens bunad blir til

Prinsessens bunad tar oss 200 år tilbake i tid. Den er en variant av drakten i Aust-Telemark slik den så ut den gang med hensyn til passform, materialbruk, fargekombinasjoner, silhuett og påkledningsmåte fra topp til tå. Den har en ny, men samtidig gammel utforming i tråd med tradisjonen.

Utformingen av bunaden bygger på inngående kunnskap om draktskikken i Aust-Telemark i det aktuelle tidsrommet.

Flotte detaljer

Prinsesse Ingrid Alexandras bunad har flere flotte og spesielle detaljer.

Skjorte og sølje

Bare på Norsk Folkemuseum alene er det registrert over 300 broderte skjorter fra Aust-Telemark - og ingen av dem er helt like! Broderiene på Prinsessens skjorte er satt sammen av elementer fra tre ulike originalskjorter.

Etter at Maristua som hadde tilhørt Dronningens besteforeldre (Ulrichsen) brant natt til 21. januar 1989, ble det funnet en sølje på branntomten i Telemark. Majasøljen var en enkel, liten slangesølje som nå er restaurert. Det er laget en kopi av denne spesielt til konfirmanten. Prinsessen er i god tradisjon når hun bærer en moderat mengde sølv på brystet til konfirmasjonen. Etter hvert som hun blir eldre kan det bygges på med mer draktsølv.

Vadmelsstrømpene til bunaden er det Dronning Sonja som har brodert.

Forkleet

Prinsesse Ingrid Alexandra kunne velge utgangspunkt for forkle blant mange ulike forslag. Valget falt på et forkle med brodert bord nederst, et forkle som opprinnelig er fra Sauland. I hvert hjørne av dette originale forklebroderiet opptrer det kuriøst nok en rød, liten riksløve. På Prinsessens forkle finner vi både riksløven og monogrammene til Kongeparet og Prinsessen.

Forkleet er også pyntet med antikke silkebånd og hele 600 rabarbraperler som får det det til å glitre.

Bunadstradisjonen

I likhet med mange andre land har Norge en rik tekstil- og drakttradisjon. Men på ett område skiller Norge seg ut: nemlig ved den store utbredelsen bruken av bunad har i dag. Bunadens popularitet som festplagg har historiske røtter: Nasjonalromantikken på 1800-tallet sammenfalt med Norges voksende ønske om å bli en selvstendig nasjon mot slutten av århundret. Det utløste en veldig interesse for det gamle bondesamfunnet, som ble sett på som det opprinnelige, ekte norske.

Forskjellen på bunad og folkedrakt har å gjøre med hvilken måte klærne blir brukt på, i hvilke sammenhenger. Bunadene ble til for å dekke et behov for norsk identitet rundt århundreskiftet 18-1900, og fikk ofte en fast utforming, standardisering. Bunadene ble og blir fortsatt brukt i spesifikke anledninger.

Folkedrakt er betegnelsen på folks vanlige klær i førindustriell tid, både hverdagsklær og kirketøy. Det var ikke et ekstra tilskudd i garderoben slik bunaden er det i dag. Folkedraktene endret seg over tid og var tydelig preget av motetrender og materialer fra utlandet. Rekonstruerte folkedrakter og bunader brukes ved de samme anledningene og er derfor del av samme fenomen.

Hoveddelen av undersøkelsene som ligger til grunn for Prinsesse Ingrid Alexandras bunad er ledet av Kari-Anne Pedersen, konservator NMF for drakt og tekstil ved Norsk Folkemuseum. Thea Glimsdal Temte, skredder ved Det kongelige hoff med spisskompetanse på folkedrakt, har ledet prosjektet.