Tronskiftet 1991

Kong Olav var Konge av Norge fra han overtok etter sin far, Kong Haakon VII, 21. september 1957 til sin død klokken 22.20 den 17. januar 1991. Da han døde på Kongsseteren utenfor Oslo var han 87 år gammel og verdens eldste monark. Utover kvelden og i dagene som fulgte dødsbudskapet, strømmet tusener til Slottsplassen for å minnes Kong Olav og vise sin støtte til Kongefamilien. Slottsplassen ble full av blomster og lys.

Kong Harald har ved flere anledninger gitt uttrykk for sin takknemlighet for støtten fra folket:

• Den store deltagelse og all sympati vi mottok, ga en sterk følelse av at det norske folk sto sammen med oss i en felles sorg. Kondolanseprotokollene fra hele landet, sammen med lysene og alle hilsener fra Slottsplassen, varmet og trøstet oss i de vanskeligste dagene. (Nyttårstalen 1991)
  
  

Den offisielle kunngjøringen av Kong Olavs død ble gitt av Kongen i ekstraordinært Statsråd på Slottet ved midnatt. Den 18. januar holdt Kong Harald sin første tale som monark, der han han mintes sin far og ba om folkets støtte i gjerningen som nå lå foran ham.

Kong Olav begraves

Onsdag 30. januar fulgte en stor menneskemengde Kong Olav til hans siste hvilested. Begravelsen fant sted i Oslo Domkirke, der biskop Andreas Aarflot forrettet. Etter seremonien i ble båren brakt til Slottskirken på Akershus festning, der jordpåkastelsen fant sted. Deretter ble Kong Olav stedt til hvile i Det Kongelige Mausoleum, ved sin hustrus side.

Kongen er død – Leve Kongen

Når en monark går bort, overtar den neste i samme øyeblikk. Herav uttrykket Kongen er død – Leve Kongen. Men overgangen ledsages også av en rekke seremonielle elementer, hvorav Kongens ed til Grunnloven er den viktigste. Kong Harald og Dronning Sonja valgte også, som Kong Olav, å la seg signe i Nidarosdomen.

Kongens ed

Kong Harald avla sin ed for Stortinget i henhold til Grunnlovens § 9 den 21. januar 1991. Edsavleggelsen fant sted under en høytidelig seremoni i Stortinget. Stortingspresident Jo Benkow leste meddelelsen om Kong Olavs død, før Kongen avla eden:

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Som sin far og farfar tok han valgspråket Alt for Norge.

Signing

Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991.

Det har vært foretatt signing av den nye monarken siden 1163, men da som et element i forbindelse med kroningen. Kong Haakon VII og Dronning Maud ble imidlertid det siste kongeparet som ble kronet i Norge – i 1906. Grunnlovens kroningsparagraf ble opphevet kort tid etterpå. Med Kong Olav ble kroningsseremonien erstattet av en egen signingsseremoni i 1958. Kong Harald og Dronning Sonja videreførte denne tradisjonen.

Etter signingen, gjennomførte Kongeparet en ti dager lang rundreise i Sør-Norge, og året etter en 22 dager lang reise i de fire nordligste fylkene. Skikken med en slik reise i forbindelse med en kongesigning går tilbake til middelalderen, der kongene lot seg hylle på de ulike tingstedene omkring i landet.