Kong Haralds sarkofag i Det kongelige mausoleum

Den nye sarkofagen er utformet som et fartøy med en avrundet bunn – inspirert av Kong Haralds nære forhold til havet. Skroget beskytter det som befinner seg om bord og bærer det trygt videre. Motivet trekker også en linje bakover i historien mot tidligere tiders skipsbegravelser, der skipet fraktet den døde på en siste reise, til et annet rike.

Materialet som er brukt til sarkofagen er olivinstein, en bergart som er dannet i jordens indre og presset fram av kreftene som har formet Norge.

På samme måte som Kong Haralds liv på havet, har Dronning Sonjas forhold til norsk natur vært en viktig inspirasjon i utformingen av sarkofagen. Hun har gått utallige turer i norsk natur, til fots og på ski over hele andet. Det var derfor naturlig å velge norsk stein som materiale for sarkofagen, og det ble valgt stein fra Sunnmøre – et område hvor Dronning Sonja har vandret mye og kjenner svært godt.

Den grønnlige olivinsteinen kan ta opp og binde CO2, noe formgiverne har vektlagt som symbol på Kong Haralds og Dronning Sonjas kjærlighet til naturen og omsorg for kommende generasjoner.

Sarkofagen fører dermed sammen det som har vært viktig for hver av dem til et felles hvilested.

Utsmykking

På sarkofagens lokk finner vi ornamenter – symboler på de norske regaliene kongekronen, rikseplet, septeret og rikssverdet. Ved fotenden vises kongevåpenet. På de to kronene som er avbildet på sarkofagen er den grønne edelstenen peridot innfelt. Disse er hentet ut fra olivensteinen. Peridot finnes også på bøylene i selve kongekronen.

Ornamentene er plassert delvis nedsenket i steinen på sarkofagens overflate. Symbolene er håndlagde og støpt i bronse, i en tradisjonell formstøping kalt «cire perdue» eller «lost wax casting».

Hver bokstav i teksten på sarkofagen er skåret ut i messing, gullbelagt og delvis nedsenket i sarkofagens overflate. Skrifttypen er Futura, skapt av Paul Renner på 1920-tallet.

Det kongelige mausoleum rommer også to doble sarkofager tegnet av Arnstein Arneberg. Der hviler Kong Olav og Kronprinsesse Märtha og Kong Haakon VII og Dronning Maud.

Nærmere om olivin og peridot

Bergarten olivinstein har grønne toner og fine årer, og har fått navnet fra sin olivengrønne farge. Den består i hovedsak av mineralet olivin.Olivinsteinen ble dannet dypt under jordoverflaten og løftet opp av tektoniske krefter for om lag 400 millioner år siden. Erosjonen brakte dem så helt fram i dagen. Steinen i sarkofagen er dermed skapt av de samme geologiske kreftene som har formet fjellene, fjordene og landskapet rundt oss.

Edelstenen peridot er den grønne og klare smykkesteinsvarianten av mineralet olivin.

Norske håndverkere og samarbeidspartnere

Sarkofagen er laget av norske materialer, og utformet av firmaet Snøhetta i tett samarbeid med norske håndverkere og fagmiljøer som ivaretar lange håndverkstradisjoner.

• Arkitekt og grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen har ledet arbeidet i Snøhetta.
• Blokker med olivin og peridot er hentet ut av Steinsvik Olivin fra steinbruddet i Vassbakkedalen i Volda kommune.
• Peridotsteinene er kuttet og slipt av Harald Kvarsvik og Berit Marie Engvik fra Averøy i Møre og Romsdal.
• Sarkofagen er laget av ti steindeler, og alle sarkofagens elementer er bearbeidet og ferdigstilt hos Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg i Østfold, som også installerte sarkofagen i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.
• Askim Mekaniske Verksted i Østfold har forsterket olivinsteinen samt innsiden av sarkofagen med stål.
• Symbolene i bronse har blitt formstøpt på Kristiania Kunst- & Metalstøberi, i samarbeid med SA Steinskulpturs verksted på Helsfyr i Oslo.
• Donnas Smykkegalleri i Oslo har bidratt med gullsmedarbeidet og filing av bokstaver.
• Øie & Larsen i Ski har bidratt med fatting av peridotene.
• Norsk Vannskjæring i Sande i Vestfold, har stått for vannskjæring av bokstaver i messing.
• Centrum Fornikling i Oslo har forgyllet messingbokstavene.