Tragediene i Oslo og på Utøya: Kongens tale

Norge er rammet av en nasjonal tragedie. Det vi inderlig håpet aldri ville skje, har likevel skjedd.

På Sundvolden i dag møtte vi unge mennesker og deres pårørende som delte sine grusomme historier med oss. De har gjennomlevd et døgn som ingen av oss kan sette oss inn i. Våre tanker og dypeste medfølelse går til alle dem som er rammet, i Oslo og på Utøya.

Politiet, hjelpemannskaper, helsepersonell og frivillige har kjempet for å redde liv og gjort en heltemodig innsats for oss alle, også med fare for egne liv. Alle er vi preget av dette ufattelige som har slått inn over oss, og har med vantro tatt imot nyhetene om det økende antall døde.

Midt i alt det vonde og uoversiktlige har vi sett Statsministeren, Regjeringen og departementene håndtere situasjonen på en utmerket måte.

Både som enkeltmennesker og som nasjon vil vi bruke lang tid på å fordøye og bearbeide inntrykk, sorg og følelser. I denne prosessen trenger vi hverandre. Over hele landet har mennesker mistet noen de er glad i. Det er mange barn og unge som er redde i dag. De må vi ta spesielt godt vare på. For mange er det viktig å være sammen, mens andre har behov for stille refleksjon. Det er godt at landets kirker er åpne for alle som ønsker å tenne lys og trenger et sted å være. Det er også flott at lokale myndigheter og frivillige organisasjoner har et tilbud til dem som føler behov for å komme sammen.

Det er fremdeles mye vi ikke vet om bakgrunnen for gårsdagens grufulle hendelser, og det er viktig at vi lar de ansvarlige arbeide med å få klarhet i dette. Men noe vet vi: Handlingene som ble utført i Oslo og på Utøya er et angrep på det norske samfunnet vi setter så høyt. Og de er et angrep på kjernen av det norske demokrati.

Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre.

Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.

Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.

Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.