Åpningen av utstillingen Tråder i tid

Kjære Astrid
Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for Kongehuset å kunne bidra – ved å løfte frem skaperkraften, håndverket og kjærligheten til veven som ligger i disse skattene vi her viser frem.

Takk til De kongelige samlinger for at dere atter en gang har laget en innholdsrik, viktig og vakker utstilling. Jeg retter også en stor takk til alle eksterne fagpersoner som har medvirket i utstillingen – og til dere som har bidratt i den flotte utstillingskatalogen, som jeg ble meget begeistret for.

Katalogen fortalte meg om Dronning Maud og Kong Haakon – om hvorledes de sammen bygget opp sitt nye hjem i 1910 – denne folkegaven som det da ble snakket om. Kongeparet bestilte vevnader hver for seg – og sammen. Det er ganske imponerende.

Vi hørte nettopp den fengende amerikanske versjonen av foxtrot "Bei mir bist du schön", spilt av på Dronning Mauds egen grammofon som dere har sett og opplevd.

Vi vet nå hva de den gang lyttet til, og veggteppene viser oss hva de så og betraktet og hadde rundt seg på veggene. Når jeg står her og skuer utover utstillingen, må jeg tilstå at det ser ganske og veldig tomt ut på Kongsseteren.

Mørke og tomme tømmervegger måtte også være det Dronning Maud og Kong Haakon i sin tid møtte, og som vi nå skjønner ble dekorert med fargeglade vevnader. Den engelske Art and Craft-bevegelsen betraktet middelalderens estetikk som et ideal, disse ideene fikk også gjenklang i Norge.

Middelalderen ble oppfattet som en nasjonal gullalder, i en tid da landet nylig var blitt et selvstendig kongerike.

Tekstilkunsten ble en sentral bærer av både nasjonal identitet og den norske middelalderens estetikk.

Tankene mine går nå videre til Ridehuset hvor de store Riksteppene vises. De er ca. 4,5 meter høye og ca. 3,5 meter brede. Helt nøyaktig er de 4,56 meter høye og 3,40 meter brede. Det var en utfordring å få vist disse verkene på en skikkelig måte. Her ble et bygggefirma kontaktet, og jeg var selv til stede da de skulle reise konstruksjonen som teppene var festet til.

Midt på gulvet i hallen står nå to rammer – eller plater – bygget like en fotoramme vi har på bordet hjemme. Virkelig et flott konstruksjonsarbeid!

Jeg har gledet meg meget til å kunne vise frem de vakre verkene vi har i vårt eie, og håper at riktig mange finner veien hit i månedene som kommer.

Og så må vi kunne si at denne litt spesielle dagen å åpne utstillingen på: Ikke bare er det dagen da OL på Lillehammer åpnet i 1994, men det er også Prinsesse Astrids fødselsdag i dag. Hun runder de berømte 94. Jeg har også fått vite i dag at kanskje er du nå, Astrid, den eldste prinsessen i verden. Det er imponerende. Gratulerer, kjære Astrid!

Og med det erklærer jeg utstillingen «Tråder i tid – fra Riksteppene til Kongeteppet» – for åpnet!