Artica Svalbard

Statsråd,
Sysselmann,
Kjære alle sammen!
Kjære svalbardianere!

Gratulerer med dagen! Dette er en stor dag som mange av oss har sett frem til med glede og forventning!

Hva er det med Svalbard? Lyset, isen, landskapet, stillheten, uendeligheten…!

Kåre Tveter, som malte mange motiver herfra, uttalte en gang at han etter sitt første møte med Svalbard aldri ble den samme igjen. Og slik er det nok for flere – meg selv inkludert. Mitt hjerte var tapt til Svalbard allerede etter mitt første besøk for 37 år siden. Vi var her som familie med Kongeskipet og kom tett på dyrelivet der vi seilte inn fjorden. En opplevelse for livet!

Det er noe med dette øyriket som er både større og mer stillferdig enn noen ord kan romme. Mer kraftfullt. Det må kunst til for å beskrive dette. Og det er nettopp dét Stiftelsen Artica Svalbard legger til rette for med sitt Artist Residency Program.

Også menneskene her på Svalbard er noe helt for seg selv. Her lever man med naturens luner på en måte som krever både mot og styrke. Hele samfunnet blir rammet når tragedier inntreffer. Jeg er dypt imponert over mennesker jeg har møtt her – både i sorg og i glede.

For min egen del er det noe helt spesielt å stå her i dag. Jeg føler at min rolle nærmest er tredelt – og at jeg har minst tre gode grunner til å glede meg over denne begivenheten:

Den første handler om at jeg nærer en dyp fascinasjon for og kjærlighet til Svalbard. Jeg forsøker alltid å finne nye muligheter for å komme tilbake hit. Naturen, landskapet, kontrastene, farvenyansene og lyset, – det har en magisk tiltrekning på meg både som menneske, naturvenn og kunstner.

Helt uforglemmelig er det intense blå lyset som kun viser seg en kort periode i januar og februar. Hvis man er riktig heldig og opplever at alt klaffer: Vær, skydekke og tidspunkt, – da kan man få et minne for livet:

En tidlig morgen kan man da klatre opp bakken til Varden bak sysselmannsboligen – og man må snu seg mange ganger før man når varden. For der venter belønningen:

Hele landskapet ligger badet i lys blått. De hvite Hjort-fjellet står mot det dypt blåsorte havet. Lysene fra Longyearbyen funkler som små stjerner…

Ønsket om å gjenoppleve dette øyeblikket melder seg straks!

Den andre grunnen til at dette er en spesiell dag for meg, handler om at Svalbard bidro sterkt og direkte til at jeg ble utøvende kunstner. I en mørk smeltevannsgrotte under Scott Turner-breen i Bolterdalen tok jeg bilder med kameraet mitt i 2006. Fantastiske mønstre i isen åpenbarte seg i møtet med blitzen – og disse motivene ble senere utgangspunkt for noen av mine første grafiske verk.

Det fører meg til den tredje og siste gode grunnen: For nettopp denne hendelsen i 2006 førte til at Queen Sonja Print Award ble til. Bildene jeg laget herfra ble samlet i en kunstmappe sammen med verk av Ørnulf Opdahl og Kjell Nupen. Inntektene fra salget av denne mappen la det økonomiske grunnlaget for etableringen av vår kunststiftelse. Dette kan vi takke Svalbard for!

Derfor er det, som dere skjønner, en helt spesiell glede for meg i dag å forestå åpningen av Artica Svalbard – der QSPA er en av samarbeidspartnerne. Sammen med norske PEN, Nordnorsk Kunstmuseum og Office for Contemporary Art Norway skal vi bidra til å trekke kunstnere til Svalbard – slik at de kan få oppleve magien på sin egen måte, gjennom sitt eget uttrykk.

Vi kan takke Kulturdepartementet ved både nåværende og forhenværende kulturminister, Fritt Ord og SpareBank1 Nord-Norge for at prosjektet har blitt til virkelighet, slik at mange kunstnere nå kan få denne unike muligheten.

Svalbard er og har – som jeg har nevnt – alt det som skal til for å gi en visuell kunstner inspirasjon og materiale. Men Svalbard er så mye mer:

Svalbard er en temperaturmåler på hvorledes det står til med verden. Her har storpolitiske dramaer utspilt seg. Her har man til alle tider levd med en helt spesiell grad av mangfold, hvor samarbeid har vært påkrevet. Her finner vi høyaktuelle temaer som berører forholdet til våre naboland.

Og her følger vi klimaendringene. De er mer håndfaste og målbare her langt nord enn mange andre steder i verden. Vi følger dyrenes levekår og isens tilbaketrekning med bekymring. Og vi vet med oss selv at det er vi mennesker som er ansvarlige for mye av det som skjer. Livet og verden kommer tett på oss her på Svalbard. Paradoksalt nok – så langt bort fra verdens maktsentra.

Men vi som har latt oss bergta av Svalbard kjenner at vi må gjøre alt vi kan for å verne om denne kloden som syv milliarder mennesker deler.

Den kunstneriske aktiviteten som Stiftelsen Artica i dag legger til rette for, vil gi rom for å favne og formidle alt dette – gjennom billedkunst, tekst, musikk og gode samtaler.

Et nytt møtested er skapt!

Jeg håper mange kunstnere innen alle kunstsjangre vil få gode arbeidsvilkår og inspirerende opphold her – som både vil komme dem selv, lokalsamfunnet og ikke minst oss alle til gode.

Med dette har jeg den store glede å erklære Artica Svalbard for åpnet!