Fylkestur til Agder og Rogaland: Tale i Åseral

Statsforvalter
Ordfører
Kjære alle sammen

Tusen takk til dere fra ungdomsskolen for sangen, og til folkemusikerne Marit og Kari. Dere var skikkelig flinke – jeg synes vi skal gi dem en ekstra applaus!

Det er en opplevelse å komme kjørende opp fra Sørlandskysten, inn i stillfarne indre Agder. Med furuskog og heier og blinkende vann– og så ankomme vakre Åseral, som liksom vider seg ut når man kjører opp Kyrkjebygda, hit til Minne. Det er nesten så man blir litt misunnelig på all denne skjønnheten. Dere er heldige, som bor her - og jeg tror dere vet det!

Kongen og jeg er svært takknemlige for den varme velkomsten vi har fått her i dag. Tenk at dere sammen har skapt dette flotte bygget - et moderne kultursenter i en fin, gammel eplehage på den gamle lensmannsgården som lå her tidligere. Å kalle bygdens kulturelle storstue for «Minne» handler jo ikke bare om stedsnavnet. Det forteller oss også noe om lokalsamfunnet som vennlig ber oss om å huske - om å ta vare på - og om å bry seg.

Bry seg om lokalhistorien og kulturen, om naturen og om hverandre – i denne tradisjonsrike sørlandskommunen inne i eventyrlandet.

Åserals store vitenskapsmann, professor i folkeminnevitenskap Knut Liestøl, gjorde et stort og viktig arbeid med å samle norske folkeviser og eventyr. Han skrev i 1925 at «Folket i Vest-Agder er på botnen lyrisk og kjenslerikt». Lyrisk og kjenslerikt... Det synes jeg er en karakteristikk dere kan være stolte av!

Og disse fine følelsene kommer fra et sted. Åsdølen har i uminnelige tider levd av det naturen gir – i form av jordbruk og skogsdrift, turisme og vannkraft. Naturen gir kraft og krefter – som dere i mange hundre år har omskapt til kunst og kultur.

At en kommune på litt over 900 mennesker kan vise til et så aktivt kulturliv er rett og slett imponerende. Vi har allerede fått et godt innblikk i hvordan det er å bo her, i den flunkende nye filmen om Åseral. Utrolig flott laget. Og så dette mangfoldige huset som rommer så mangt, og som inkluderer så mange. Dere skaper møteplasser på tvers av alder og interesser. Og jeg er imponert også over å se dette amfiet, så vakkert i naturen med alle dere som sitter rundt. Her har dere jo museum og kulturskole, husflidsaktiviterer, bibliotek og kafé – som også serverer kompe, en matrett vi skjønner svært mange sørlendinger har et sterkt forhold til.

Sammen får dere til svært meget! Mangfoldet i kommunens mange aktive foreninger og lag – ikke minst innen idretten, sommer som vinter – synes jeg sier noe om trivsel og kjærlighet til hjemstedet. Dere viser at når man går sammen om en god sak, kan man skape det utroligste.

Vi trenger steder som Åseral, mer enn noensinne. For det er lett å føle seg maktesløs og til og med litt redd, slik verden er i dag. Mange sterke krefter synes å gå i feil retning. Da er det betryggende å vite at det finnes et slikt godt sted som Åseral. Et lite samfunn med et stort hjerte, der man tar vare på naturen, dyrker kulturen og har omsorg for hverandre. Et sted som hegner om historien og fortiden, for å skape en felles fremtid på tvers av generasjonene. Og der man bidrar til fellesskapet med dugnad og gratis innsats i frivilligheten, som er limet i samfunnet.

Tenk hvis alt hadde vært litt mer som Åseral – da tror jeg vi hadde fått en litt bedre verden! Tusen takk for at Kongen og jeg fikk komme hit og oppleve dette vakre stedet. Nå gleder vi oss til resten av det spennende programmet, sammen med dere alle.

Og jeg må jo si, at med all denne naturen skulle jeg ønske at jeg kunne legge ut på en liten tur! Jeg så et lite skilt på veien som viste at her kunne man begynne å gå. Dere har utrolig mange flotte muligheter som kanskje bena mine en dag kan stifte bekjentskap med.

Tusen takk for meg!