Kommunebesøk til Beiarn

Statsforvalter
Ordfører
Kjære beiarværinger, kjære alle sammen!

Tusen takk for den flotte velkomsten Kongen og jeg har fått av dere her i Beiarn. Takk også for gode ord, for dans og musikk – ikke minst fra damekoret Korinteran!

Jeg har gledet meg meget til å vise min mann dette vakre stedet, for jeg har vært her før – i regnvær i 2013. Den gangen ankom jeg i båt, og det skal jeg snart komme tilbake til.

I dag kom vi kjørende på fylkesvei 813 – ut av Reinhornheia-tunnelen, fra det trange til det åpne – og da er det som om landskapet trekker pusten. For der omkranser fjellene alt det grønne nede i dalen, ventende i stillhet – med himmelen som tak.

Jeg vet det er noe som heter «Beiarpuls» – og det uttrykket synes jeg passer godt. Man inviteres til å roe litt ned når man kommer hit. Kanskje bortsett fra Kongen, da – der pulsen muligens stiger en smule når han ser den glitrende Beiarelva friste med all laksen sin.

Petter Dass skriver i storverket Nordlands trompet:
«I Beyeren voxer en kostelig Skov
Af Furu og andet som giøres behov
Til Bygning, til Huuse og Tømmer»

Han pekte helt presis på et viktig trekk ved kommunen deres. For Beiarn er jo kjent for naturen, for skogene, og for trevirket. Kanskje ble skogene allerede i vikingtiden brukt til skipsbygging?

I hvert fall kom de til stor nytte under jektefarten, da mange nordlandsjekter ble bygget her hos dere, og var viktige bidrag i den norske handelsfarten gjennom mange hundre år.

Skogsdriften er også viktig i dag, og jeg har skjønt at arkitektstudenter fra NTNU kommer hit for å utforske hvorledes vi kan bygge mer varsomt og bærekraftig i tre. Derfor passer skulpturen ved tettstedet Tollå – «I dag, i morgen, alltid» av finnen Kari Cavén, laget av ved og tre 0g stein – perfekt inn i Beiarn-miljøet.

Så til mitt første besøk hos dere: I juni 2013 ankom altså jeg og mitt turfølge, og vi ønsket å oppsøke noe av det Beiarn er mest kjent for: Kalksteinsgrottene. Ved skolehuset ble vi – med god hjelp av erfarne grotteførere – utstyrt med hjelm, lykt og solid bekledning. Så begav vi oss først opp til Rønnåhøla, hvor vi balanserte over broer og lyttet til fjellets lyder. Det var nesten som musikk!

Videre bar det bort til Løvstadhuken for lunsj og kaffe, og så ned i selve Løvstadgrotta – ved hjelp av båt! Det var ikke så rent lite skummelt å sitte – eller nærmest ligge – i båten, hvor vi krøket oss sammen og kom i nærkontakt med de underligste og flottest mønstre i kalksteinen. Vi krabbet på knærne, har jeg notert!

Temperaturen synker, det drypper fra taket, og stemmene gjaller mellom fjellvegger i jordens indre. Det var helt trolsk – og jeg glemmer det aldri. Det var en stor opplevelse å besøke grottene her i Beiarn.

Og så var det ekstra godt å komme ut i dagslyset igjen og ganske stolt erfare at man hadde klart utfordringen!

Under vårt besøk i 2013 var vi også så heldige å få en omvisning i lille, store Savjord stavkirke som imponerte med historien om snekker Magnus Stensland. Han bygget denne smykkelignende stavkirken i løpet av tre år, etter et postkort – 11 cm høyt – som viser Gol stavkirke, og derfor ble også kirken 11 meter høy!

Jeg gleder meg til å gjense stavkirken senere i dag og til å hilse på Magnus Stensland igjen!

Når vi besøker kommuner i Norge, er det steder som Beiarn som minner oss om hvor mangfoldig og rikt landet vårt er. For vi er virkelig imponert over alt som skjer hos dere – og i andre mindre kommuner.

Jeg kjenner til satsingen deres på lokalmat, og det er imponerende hva dere har fått til innen ysting, lefsebakst, potetdyrking, sennepslaging og sikkert mer til. Men også innen reiseliv og innovasjon – for eksempel innen helseteknologi — er nyskapningen beundringsverdig. Det skaper arbeidsplasser, fremtidshåp og trivsel!

For ikke å snakke om frivilligheten. Jeg prøvde å få oversikt over alle lag og foreninger i kommunen, men måtte gi opp tellingen. Det var imponerende mange, og kan tjene som et forbilde når vi bekymrer oss for utviklingen av småsteder i Norge.

Til å være en kommune med ikke så altfor mange innbyggere er det også flott hvorledes dere tar imot nye beiarværinger – om det er ukrainske flyktninger, dem som sier ja takk til å «prøvebo» kommunen, eller en nederlandsk familie som har forelsket seg iBeiarn. Det ligger en varme og omtanke bak inkluderingen som mange kunne lære av.

Kanskje det er kjærligheten til naturen og til hjemstedet, samt omtanken for hverandre som også har bidratt til å utvikle all kulturen dere omgis av? Både Skulpturlandskap Nordland og Fotefar mot Nord er jo representert her hos dere, sammen med billedkunst, glasskunst og musikk – for å nevne noe. Naturen danner rammene, dere skaper innholdet.

Kjære alle sammen, Kongen og jeg ønsker å takke hver og en av dere for gjestfriheten, for at dere deler det naturen byr på, deres historie og deres hverdag med oss i dag. Det er på dager som denne at vi blir påminnet om hva Norge er: Ikke bare et kart, men et fellesskap av natur og kultur, av mangfoldige liv og av omsorgsfulle mennesker – slik vi har sett her i Beiarn.

Nå gleder vi oss til resten av programmet, og til å snakke litt med flere av dere.