Ole Bull 2010: Åpningstale ved 200-årsjubileet

Statsråd,
Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen,

Vi feirer nå 200-årsjubileum for en av våre mest betydningsfulle kulturpersonligheter gjennom tidene - fiolinisten og komponisten Ole Bull. Som beskytter for ”Ole Bull- jubileet 2010”, er det en stor glede å kunne være tilstede ved den offisielle åpningen her i aften.

Av sin samtid ble han regnet som én av verdens mest berømte fiolinvirtuoser, nest etter Paganini. Han begeistret både menn og kvinner med sin musikk og sin personlige utstråling.

Ole Bull reiste over store deler av Europa og Amerika. Han ble et internasjonalt symbol i 50 år; En legende, med sølv i håret, gull i tonen og diamanter lynende fra tryllebuen; på rastløs ferd gjennom Europa og Amerikas musikkmetropoler og folkelige samlingssentra - tiljublet av tusener!

Bare på ett år skal han ha holdt 274 konserter i England! Han var enormt populær, og var Norges første verdensstjerne! Noen har til og med trukket sammenlikninger med Michael Jackson! Men jeg undres på om sistnevnte har holdt like mange konserter på ett år?

Ole Bull var en stor nasjonalromantiker, glødende opptatt av den norske folkemusikken. Inspirasjon hentet han i særlig grad fra den norske naturen – og på spørsmål om hvem som hadde lært ham å spille, skal han sagt til Kong Oscar II : ” De Norske Fjelde”.

Hans begeistring smittet og inspirerte blant andre Edvard Grieg som sa:
”Det var Ole Bull som vekket beslutningen i meg om å komponere karakteristisk norsk musikk”. Ole Bull ble min redningsmann, han viste meg skjønnheten og originaliteten i den norske folkemusikken”.

Ole Bull var en stor inspirator både for musikere, forfattere, billedkunstnere, skuespillere og historikere. Han blir ofte karakterisert som en eventyrer – og da Henrik Ibsen skrev Peer Gynt, sies det at det var eventyreren Ole Bull han brukte som modell. Ole Bull hadde sitt ”Oleana”, Peer Gynt sitt ”Gyntiana”. Begge var de norske ”av fødsel”, men verdensborgere av gemytt. Bulls eventyrlyst, fantasi og skapertrang gjenpeiles også i hans storslåtte hjem på Lysøen, et fantastisk eventyrslott der de fleste stilarter er samlet i ett bygg.

Ole Bull var opptatt av å fremme det særegent norske. Han arbeidet hele sitt liv for utviklingen av en egen nasjonal identitet i Politikk, Kunst og Kultur og han så viktigheten av å bygge egne norske kulturinstitusjoner. I 1860-årene prøvde han å opprette et norsk musikkakademi, men fikk ikke gjennomslag i Stortinget.
I 1973, over 100 år etter, ble Norges Musikkhøgskole etablert.

Ole Bull var også med på å grunnlegge og finansiere Det norske Theater her i Bergen, ett av de første teatre med norsk som scenespråk. Han så Ibsen og Bjørnsons talenter, og engasjerte dem begge ved teateret.

Ole Bulls liv var som kjent ikke rettlinjet. Blant hans mange triumfer, var også nederlag. Men nederlagene knekket ham ikke. Hans valgspråk er like aktuelt i dag: ”Uten kamp, ingen seier!” Ole Bulls glød besto – og nå – langt over 100 år etter, er hans engasjement, og ikke minst bredden i hans engasjement en stor kilde til inspirasjon.

Ole Bulls betydning ser vi i dag når verdens mest prestisjefylte fiolinkonkurranse, ”Menuhin–konkurransen” som finner sted i Oslo til våren, har valgt å erstatte verker av Paganini med noen av Ole Bulls komposisjoner.

Bjørnstjerne Bjørnson sa i hans begravelse ”Ole Bull blev det første og største Festøieblikk i dette Folks liv; han gav oss Selvtillid, det største som den gang kunde gives os”.

Det er med stor forventning jeg ser jeg frem til å overvære festforestillingen som åpner jubileumsåret Ole Bull 2010.

Jeg vil samtidig ønske lykke til med alle arrangementer og markeringer som vil finne sted ikke bare her i Bergen, men spredt utover landet.

Jeg erklærer herved jubileet for åpnet.