Tradisjon og inspirasjon - Velkomsttale

Kjære alle sammen,

Tusen takk til Det norske jentekor – og dirigent Anne Karin Sundal-Ask – som virkelig satte oss i den rette stemningen for denne heil-norske utstillingen på en så vakker og nydelig måte. Og vakre er dere alle sammen! (Rettet til jentene i koret). Det var utrolig flott.

Og til alle dere andre – hjertelig velkommen til Dronning Sonja KunstStall!

For dem av dere som er her for første gang, kan jeg fortelle at KunstStallen nå i nærmere et år har vært Slottets nye kulturarena, som jeg fikk i 80-års gave av min mann.

Den har gitt oss muligheter vi ikke hadde på samme måte tidligere – til å presentere kunst, arrangere konserter og skape andre kulturelle opplevelser.

Ikke minst har den gitt oss mulighet til å stille ut og dele med publikum litt av alt det spennende som befinner seg i De kongelige samlinger. I høst hadde vi en utstilling om Kongelig hestehold – der de gamle gjenstandene fant sin naturlige plass i dette som var en stall i den hestekjære Dronning Mauds tid.

Igjen skaper KunstStallen en ramme rundt noen skatter vi ønsker å dele med publikum.

Og dette kan virkelig sies å være en høyst levende utstilling – så levende at noen av båsene er tomme på åpningen her i dag – fordi Kronprinsessen og jeg har på oss bunader som fra i morgen vil være del av selve utstillingen!

Bunadene, maleriene og gjenstandene som omgir oss her bidrar til å skape rammen om våre liv i det daglige. Samtidig representerer gjenstandene de lange linjer i Kongefamiliens, og vårt lands, historie.

Et eksempel er det berømte maleriet Bestemors brudekrone av Adolph Tidemand, som henger der nede.

Det finnes flere versjoner av dette motivet fra kunstnerens hånd. Akkurat dette har en spesiell historie: Det ble malt i 1869 som et bestillingsverk fra en norsk damekomité som skjenket det i bryllupsgave til Prinsesse Louise av Norge og Sverige da hun giftet seg med Kronprins Fredrik av Danmark. Prinsesse Louise var datter av Kong Carl IV på norsk - også kjent som Carl XV - og Dronning Louise og ble senere mor til Kong Haakon VII.

I akkurat denne versjonen av motivet har Tidemand malt inn portretter av Kong Carl IV og Dronning Louise – som en hentydning til mottakerens familie. Til daglig henger dette maleriet i det såkalte Røkeværelset på Slottet, der de som skal inn til audiens med Kronprinsen sitter og venter - og kan nyte synet av dette bildet.

Johannes Flintoe er en annen sentral kunstner som er representert her i utstillingen. Han har dekorert det berømte Fugleværelset – der alle offisielle fotografier i forbindelse med for eksempel statsbesøk blir tatt. Dette er også venteværelse for å komme inn i audiens med Kongen.

Ventetiden kan altså gjester både til Kongen og Kronprinsen bruke til å nyte nasjonalromantisk kunst av ypperste klasse!

Samlet sett har vi i Kongefamilien bunader fra hele landet. Til denne utstillingen har både Prinsesse Astrid, Prinsesse Märtha, Kronprinsen, Kronprinsessen og jeg lånt ut våre drakter. I tillegg er det utstilt en rekke barnebunader som har vært brukt av to generasjoner barn i familien.

Jeg fryder meg over å bære bunad – og gjør det så ofte jeg kan – fra åpning av turstier i fjellet – til Slottsbalkongen 17. mai.

Bunaden forteller vanligvis noe om hvor en kommer fra. Det er et vakkert identitetsmerke. I vår familie er vi så heldige å ha bunader, drakter og kofter i vårt eie som gjør at vi kan være «hjemme» i mange deler av landet.

Det er en stor rikdom – og noe som fascinerer mange utenlandske besøkende. For selv om mange andre land har en tradisjon med folkedrakter, er det knapt noen som kan vise til en slik variasjon, og en slik håndverkskunst, som den norske bunadstradisjon rommer.

Alt dette vil sikkert Olav Aaraas, direktør ved Norsk Folkemuseum, fortelle mer om.

Men før jeg gir ordet videre til ham, vil jeg igjen ønske dere alle varmt velkommen! Og en liten oppfordring: Jeg håper dere vil ta med dere venner og bekjente – så mange kan få del i denne utstillingen av Norsk Kulturarv i De kongelige samlinger!

Hjertelig velkommen!