Utdeling av Dronning Sonjas Kunstnerstipend 2014

Kjære alle sammen,
Kjære kunstvenner,

Dette er en stor dag for stiftelsen. Vi er stolte over å kunne dele prisen ut for annen gang – til en verdig vinner. I tillegg har vi en stor nyhet å presentere her i dag.

Før jeg forteller mer om dette, vil jeg ta dere med på en liten reise tilbake i tid, for å illustrere hvorledes veien har blitt til.

Visuell kunst ble tidlig en viktig del av mitt liv. Jeg kopierte Picasso i tegnetimen på skolen og hadde Matisse-plakat på veggen. Jeg vandret gjennom utallige museer og gallerier i inn- og utland. Interessen ble stadig skjerpet! Men det som gjorde størst intrykk på en ung pike, var møtet med Jacob Weidemann. Sammen med noen venner fikk jeg besøke ham i atelieret på Vinderen allerede som 15-åring. Han kalte oss bare "coca gjengen". Vi var interesserte og spurte og grov om alt mellom himmel og jord. Han lot oss få innblikk i kunstens mangfoldige verden og - tok oss på alvor.

I mange år hadde jeg mitt første Weidemann-bilde fra 1961 ”Skogbunn” hengende over sengen hjemme i Tuengen Allé. Min mor var stadig engstelig for at jeg skulle få det tunge maleriet i hodet! Som dere ser, gikk det heldigvis bra!

For meg er kunsten et frirom. Et sted hvor våre velorganiserte liv kan finne hvile; der vi kan gi oss hen til overraskelsen, det uforklarlige, til utfordring og gjenkjennelse. Gjennom kunsten kan vi finne nye veier inn til oss selv. Kunsten gir hver enkelt av oss mulighet til åfortolke våre liv – og åpne dører til lukkede rom, - kanskje til rom vi ikke visste fantes?

Jeg kunne nevnt så mange mennesker og opplevelser som er tegnet inn i denne lange linjen som fører frem til dagen i dag. Her finner vi magiske opplevelser i små og store gallerier i vårt langstrakte land, – dyktige kunstnere, gallerister og entusiastiske samlere.

Men som de fleste av dere vet, ble møtet med Kjell Nupen, Ørnulf Opdahl og Ole Larsen avgjørende for dét vi nå ser resultatet av her i dag. Det at Kjell og Ørnulf oppmuntret meg til å begynne å skape egne verk, muliggjorde også den egentlige drømmen – som var å etablere et kunstnerstipend. Drømmen ble en realitet i 2011. Det er jeg dem dypt takknemlig for.

Den gang begynte vi med å søke etter prisvinnere i de fem nordiske land. I dag har jeg gleden av å presentere en stor nyhet for dere: Nå tar vi kunstnerprisen et stort steg videre. Stiftelsens styre har besluttet at prisen skal bli internasjonal!

For neste prisutdeling vil vi søke over hele verden etter de beste kandidatene – og da vil vi, etter det jeg har kunnskap om, bli verdens største pris innen grafisk kunst!

Vi mener det er på tide med en større pris som løfter frem kunstgrafikken og anerkjenner noen av de dyktigste utøverne. Kanskje kan vi ved å skape en pris på denne størrelsen, bidra til å løfte grafikken opp på den plassen den egentlig fortjener?

Med dette vil jeg på stiftelsens vegne få uttrykke en hjertelig takk til alle våre kjære og trofaste, gamle og nye støttespillere. Vi kjenner glede, takknemlighet og stolthet sammen med alle dere som vandrer med oss videre inn i en ny og spennende livsfase for stiftelsen!

Nå skal prisen hete: «The Queen Sonja Print Award». Den blir i dag en internasjonal kunstnerpris – med nytt navn, ny nettside og ny grafisk profil! Og nye Visjoner!

(Etter en presentasjonsfilm: ... )

Jeg vil rette en varm takk til våre venner i kommunikasjonsbyrået Kitchen, som både har laget denne filmen og vår nye visuelle profil, som sin støtte til stiftelsen. Vi synes den har blitt utrolig vakker og informativ!

Arrangementet her i rådhuset er nå slutt. Stor takk til ordføreren som har vært vårt vertskap her i ettermiddag, og Takk til alle dere som vært sammen med oss. Jeg håper mange av dere vil ta Prosjektleder Sunes oppfordring om å besøke utstillingen på Norske Grafikere, som åpner for publikum nå på fredag 30. mai.

En liten fotnote til slutt: I Dronning Josephines Galleri på Oscarshall finnes også en fin utstilling av Olav Christopher Jenssen. En utstilling som generøst er blitt skapt for å støtte Kunststiftelsen. Besøk gjerne begge steder!

Takk igjen – og vel hjem alle sammen!