Stortingsmiddagen 2026: Kongens tale

Stortingspresident
Ærede representanter
Kjære alle sammen

Så er det jeg som står her, og ikke faren min.
Jeg savner han i kveld, og det er jeg sikker på at jeg ikke er alene om.
Dette var jo hans arena.

Han var, som vi vet, morsom – med treffende kommentarer og bra timing. Og ikke helt sjelden; dadjokes.

Her på Slottet fikk han utløp for alt dette sammen med dere. Han så alltid fram til denne kvelden, og satte stor pris på tradisjonen med å invitere Stortinget hit til Slottet.

Vi savner også Prinsesse Astrid, min gode tante, som deltok på denne middagen utallige ganger. Hun var til stede, støttende og nysgjerrig helt til det siste – med eller uten hunden Wilma på fanget. Mest med.

Og som dere, som satt ved siden av henne på denne middagen vet, så var hun ganske herlig rett fram og sa det hun mente.

Som dere sikkert skjønner, så er det er ikke bare-bare å bli konge over natta. Da kommer det godt med å ha 35 års erfaring som mellomleder i en middels stor offentlig virksomhet.

Og så er det viktig å ha gode folk rundt seg – og der er jeg heldig, for jeg har Dronningen med meg på laget. Det gir meg trygghet og støtte.

Hun skulle veldig gjerne vært her sammen med oss i kveld, men trenger å være i rekonvalesens etter den vellykkede lungeoperasjonen i sommer. Det første året etter et så omfattende inngrep er nokså skjørt – noe hun har fått kjenne på de siste ukene, men vi er alle veldig takknemlige for at det går framover. For det gjør det, heldigvis. Hun har bedt meg hilse, og takke for all den varme omtanken.

Men jeg har også med meg andre gode medspillere. Faren min ville kanskje ha sagt at vi stiller i tre klasser.

Vi har kveldens superveteran, Dronning Sonja.
Så har vi junior og debutant, Kronprinsessen.
Og så har dere meg. I min beste alder.

Jeg har i alle fall hatt en fantastisk trener. Nå gjelder det bare å disponere kreftene godt. Dette er jo langdistanse, og jeg satser på jevn fart og god utholdenhet.

Det er en stor glede for oss å ønske dere hjertelig velkomne hit til Slottet. Helt siden 1906, da oldefaren min, Kong Haakon VII, startet tradisjonen, har Stortinget og Kongehuset årlig møttes denne kvelden, med noen få unntak.

120 år og tre konger før meg har bidratt til å bygge det gode forholdet mellom Stortinget og Kongehuset i vårt konstitusjonelle monarki.

Jeg håper dere har funnet dere godt til rette, og at elgen faller i smak – også i år skutt av Kong Haralds gode jaktlag i Sikkilsdalen.

Vi har sammen vært gjennom en spesiell tid – både som familie og som land. Vi er dypt takknemlige for den omtanken og medfølelsen som har kommet fra hele Norge – også fra dere stortingsrepresentanter og regjeringen.

Det har gjort stort inntrykk på oss å se hvordan mennesker fra nord til sør har uttrykt sorg og takknemlighet etter Kong Haralds bortgang. Opplevelsen av en kollektiv omsorg styrker oss, og gir oss en sterk følelse av fellesskap i sorgen.

Det hjelper.

Gjennom disse ukene har vi også opplevd verdien av ritualer og seremonier – handlinger som minner oss på hvem vi er. Om hva som knytter oss sammen, og styrker det nasjonale fellesskapet.

Et av de mest symboltunge øyeblikkene var edsavleggelsen i Stortinget.

Denne tradisjonen handler om hvordan vi har blitt enige om å styre landet vårt – fra grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814, parlamentarismens framvekst i 1880-årene, unionsoppløsningen i 1905 og fram til i dag.

Gjennom denne lange tidsperioden har Stortinget endret seg.
Kongehuset har endret seg.
Men dette står fast: Stortinget og Kongehuset hører sammen.

Vi hører sammen ved at Kongen er gitt sitt ansvar fra Stortinget - fra folket.
Høytiden i edsavleggelsen underbygger dette på en kraftfull måte.

Det norske demokratiet er et solid vern mot illiberale krefter. Styreformen vår har vist seg å skape robuste rammer for uenighet. Uenighet er ikke alltid lett å leve med. Den kan skape sinne, bitterhet og avstand mellom oss.

Da er det viktig å ha institusjoner og prosesser som gir rom for ulike syn, slik at vi bevarer respekten for hverandre, og for systemet.
Så vi kan være trygge på at vi hører sammen.

Stortinget har med seg denne dualiteten, denne demokratiske kulturen. Dere kan være rykende uenige politisk, men samtidig er dere våre fremste bærere og voktere av demokratiet.

Alt dette blir viktigere når det er urolige tider. Og vi har snakket mye om totalforsvar i år.

Til og med Stortinget har vært på øvelse. For at beredskap skal virke, må vi øve så det er veldig bra at også Stortinget øver. Rett og slett et eksempel til etterfølgelse. Men sånne øvelser, selv om de er nødvendige, kan jo være litt tunge. Det er jo alvorlige ting vi snakker om her.

Så hva kan vi gjøre for at det også skal være litt trivelig? For at det skal bli en god avslutning på dagen? Hvor kan vi dra for å oppnå den effekten?

Og svaret er, selvfølgelig – Stortingspresident – Drammen.

For er det noe presidenten og jeg er enige om, så er det at det er trivelig i Drammen. Det er et bra sted å være.

Som dere sikkert forstår, er det litt rart å stå her uten viktige familiemedlemmer til stede. Da er det ekstra godt ha med oss Dronning Sonja.

Dronning Mette-Marit og jeg er heldige som kan bygge videre på det solide fundamentet som du og faren min, har skapt gjennom 35 år. Nå gleder vi oss til å gå i deres fotspor gjennom hele landet og møte folk der de bor.

Vi føler stor takknemlighet for alt du og dere har gitt – og respekt for det ansvaret som nå er vårt. Og så er vi veldig glad for at du vil fortsette å bidra også i det offisielle virket ditt. Det er en viktig støtte for oss.

Også må jeg få takke Kronprinsessen og Prinsen som stiller opp når det trengs som mest. For eksempel på fotballkamp i USA i sommer. Ikke bare én gang, men to.

Helt til slutt vil jeg igjen takke og minnes faren min, Kong Harald. Det er særlig tre ting fra han som jeg håper vi alle kan ta med oss:

Alle mennesker er like mye verd.
Vi må ta godt vare på hverandre.
Prøv å være deg selv.

Og så er det en ting til, som en liten bonus:
La aldri en anledning til å levere en tørr vits gå fra deg.

Jeg er ikke sikker på om det er et godt råd, men det er i alle fall et hyggelig råd.

Stortingspresident!
Jeg ønsker hver enkelt representant lykke til med alle de viktige oppgavene som skal utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!