Tale på Fløysbonn ungdomsskole
Hans Majestet Kong Haakons tale på Fløysbonn ungdomsskole under et offisielt besøk til Nordre Follo, onsdag 11. november 2026.
11. november 2026
Jeg synes det er innmari hyggelig å være på besøk her på Fløysbonn.
Jeg hadde lyst til å ha en dag med demokratitema, og hvordan vi jobber med demokrati også i skolen. Og da synes jeg det var veldig fint å kunne få lov til å komme hit og være sammen med dere, og se hvordan dere jobber med det.
Jeg har lyst til å begynne med å ta dere med tilbake 140 år, til 1885.
Da var det nemlig at Den norske kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet.
Og da var det nemlig sånn at kvinner, damer, ikke hadde stemmerett i Norge. En rettighet som vi tar veldig for gitt i dag.
Likevel så var det mange modige kvinner som turte å bruke stemmen sin og si hva de mente. Likevel så tok det 28 år med kamp frem til 1913, når kvinner fikk stemmerett i Norge.
En så selvsagt rettighet tok altså både beinhard jobbing, samarbeid, på tross av sterk motstand. Men så fikk de det til.
Jeg har skjønt at mange av dere har lært om demokrati på skolen. Stemmer det? Er det noen som har lært om demokrati?
Ja. Alle sammen har lært om det. Det er bra.
Og så er det noen som har vært på demokratiundervisning på Utøya. Hvor er dere som har vært på Utøya?
Der ja. Det er noen som har vært der. Veldig bra.
Takk til Fløysbonn ungdomsskole for at dere tar dette initiativet, for at dere jobber med disse viktige temaene. Og til Wergelandsenteret, som jeg var sammen med før i dag, og som også er ansvarlig for dette opplegget på Utøya, og den gode jobben som dere gjør med undervisningen.
Hvorfor er det viktig å lære om demokrati på ungdomsskolen?
Dere har kanskje lært om viktige elementer av demokratiet, sånn som stemmerett og ytringsfrihet.
Men de fleste av dere har jo ikke mulighet til å stemme ennå.
Så hvilke andre deler av demokratiet kan dere ha nytte av å lære om her og nå?
Et demokrati, det handler jo om mer enn bare det å stemme og bruke ytringsfriheten sin.
Det handler også om å skjønne hvordan vi snakker med hverandre på en god måte.
I et demokrati så har vi mål om at vi prøver å gi rom til de som ikke pleier å delta i samtalen. Og så prøver vi å lytte så godt vi kan, selv om diskusjonen kan være både ubehagelig og kanskje irriterende, eller begge deler.
Så er det utrolig viktig å ikke bare snakke, men også å lytte til de andre.
Demokratiet, det krever både tid og tålmodighet. Det kan være litt vanskelig arbeid.
Som dere vet, så finnes det jo andre styreformer hvor det ikke er lovlig å demonstrere mot staten. Styreformer hvor uenighet kan være farlig.
Men i et demokrati, i et fritt samfunn, er jo noe av poenget at det er mulig å si fra hvis vi er uenige i noe. Og at man ikke blir straffet for det.
For over hundre år siden så beviste altså norske kvinner at en stemme betyr noe, på tross av at man ikke har stemmerett. Det kan dere også være med på å bevise i dag, at stemmene deres betyr noe.
Og det er spesielt viktig for de av dere som kanskje synes det er ekstra vanskelig å delta i diskusjoner. Et demokrati er bare like godt som de menneskene som demokratiet utgjør.
Og derfor så er det viktig å øve og trene og bygge demokratimusklene våre sterkere.
Særlig kanskje når verden kan virke litt skummel, litt usikker. Da er det viktig at vi jobber også med de tingene.
En måte å øve på demokrati er å delta i elevrådet.
Er dere mange nok, så kan det plutselig bli vanskelig for skolen å si nei til dere.
Det at dere organiserer dere og finner ut hva dere vil, uansett hva det er, om det er en ny gitarforsterker eller hva det er dere ønsker dere, så er jo det å jobbe sammen en god måte å få ting til.
Etterpå nå, så skal vi inn i klasserommet og øve litt på demokratisk praksis.
Og da synes jeg at vi skal ta med oss tre ting, ok?
Så én: At alle bruker stemmen sin. Vi kan alle være med på å bidra.
Og to: At vi snakker på en sånn måte at vi gjør at andre også får lyst til å være med i samtalen.
Og tre: At vi lytter til det de andre sier.
Kan vi prøve å få til det i dag? Etterpå nå?
Så har jeg lyst til å bare avslutte med en tanke.
Og det er at hver en av dere er en leder.
Det er noen som ser til deg, som blir påvirket av deg. Hvordan du oppfører deg. Om du er glad eller ikke så glad. Om du er skikkelig motivert eller ikke så motivert.
Du påvirker andre mennesker rundt deg, og det er et lederskap.
Det du kan gjøre, er å tenke på: Hvordan har du lyst til å bruke det lederskapet
Hvordan har du lyst til å påvirke menneskene rundt deg?
Det er jo også en del av det å bygge samfunn og bygge demokrati.
Takk for at jeg fikk lov til å komme og være sammen med dere her i dag.
Lykke til videre, alle sammen!