Forskningsparken på Svalbard

Statsråder
Eksellense
Sysselmann
Lokalstyreleder
Gjester og fastboende

Longyearbyen har gjennomgått store forandringer. Fra å være et lite, mannsdominert gruvesamfunn har det vokst til et levende familiesamfunn med lokaldemokrati og allsidig næringsdrift. Den fantastiske naturen og det berømte Svalbard-lyset har heldigvis ikke forandret seg, og mange kunstnere har formidlet sine naturopplevelser gjennom vakre kunstverk.

Kunstneren Kåre Tveter beskriver sitt møte med Svalbard på denne måten:

”Da jeg møtte Svalbard-naturen første gang,
var det som om strenger ble satt i bevegelse i meg.
Dette var strenger som jeg ikke hadde merket tidligere.
Så sterk var opplevelsen at det var
som om jeg kjente et indre Svalbard i meg.”

Jeg tror vi alle føler noe helt spesielt når vi opplever det unike lyset, fargene og naturen her.

Observasjoner i naturen er ofte utgangspunktet for både kunstneren og forskeren, og den umiddelbare sanseopplevelsen er trolig ganske lik for begge to. Trangen til å gå inn i stoffet og bearbeide det, er også noe de har til felles. Bearbeidelsen av inntrykkene er imidlertid ganske så forskjellige.

Utforskning av polarområdene har lange tradisjoner i vårt land. Helter som Nansen, Johansen og Amundsen bidro til å styrke den nasjonale stolthetsfølelsen etter unionsoppløsningen i 1905. Hvem husker ikke bilder fra historiebøkene og gamle filmer med folkehav som møtte frem for å ta i mot heltene.

Dronningen og jeg har besøkt Longyearbyen flere ganger tidligere. I 1995 deltok vi ved feiringen av 70-årsjubileet for norsk suverenitetsovertakelse av Svalbard. Jeg åpnet da nybygget til Universitetsstudiene på Svalbard. Målet den gangen var 100 studenter fra inn- og utland, og jeg forstår at det målet er nådd for lengst.

I dag åpnes et nytt bygg. Svalbard Forskningspark har en spennende arkitektur, og er et resultat av en imponerende byggeoperasjon under krevende forhold. Det er ikke vanskelig å forestille seg en meget omfattende logistikk for å frakte mange tusen tonn utstyr fra fastlandet og hit. Jeg vil tro at bygget nå står rimelig trygt plantet på tundraen med 400 pæler i permafrosten.

Vi feirer at Longyearbyen har fått en ny storstue for studenter og forskere fra hele verden. Svalbard Forskningspark bidrar dermed til at vitenskap og utdanning forblir en solid bærebjelke i det internasjonale samarbeidet i Arktis.

Nybygget huser også Svalbard Museum som er en viktig arena for formidling av historien og utviklingen her oppe. Etableringen av et kulturhistorisk magasin er også av stor betydning. Flere tusen kulturminner er nå tilbakeført fra museer i Nederland og fastlands-Norge.

Det internasjonale polaråret, som starter i 2007, gir nye muligheter for utforskning av polarområdene. Svalbards unike geografiske beliggenhet gir gode vilkår for klimarettet forskningsarbeid som ikke er mulig andre steder i verden. Dette er spesielt viktig fordi registrering av endringer i det arktiske klima gir oss kunnskap på et tidlig stadium om globale klimaendringer. Dette forsterker Svalbards meget verdifulle rolle som unik forskningsbase. Etableringen av Svalbard Forskningspark illustrerer at Norge erkjenner sitt store ansvar som polarnasjon i en bred forskningsmessig sammenheng.

Jeg erklærer herved Svalbard Forskningspark for åpnet.