Hopp til innholdet

Frigjøringsjubileum 8. mai 2015

H.M. Kongens tale ved markeringen av frigjøringsjubileet og Forsvarets veterandag på Akershus festning, 8. mai 2015.

8. mai 2015

Stortingspresident
Statsminister
Statsråder
Forsvarssjef

Kjære alle sammen!

Freden er ingen selvfølge. Det er den ikke i dag, og det var den heller ikke for 70 år siden.

Bak jubelbruset i mai-dagene 1945 lå alvoret i det vi hadde opplevd og lært: At fred, frihet og demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Disse verdiene må bygges, vernes – og om nødvendig forsvares med livet som innsats.

Også i dag opplever uskyldige mennesker over hele verden krig og konflikt. Hver dag taper noen sin frihet, og hver dag mister noen sine kjære.

Gjennom fem lange år kjempet Norge – alene og sammen med våre allierte. De avgjørende slagene fant sted utenfor vårt lands grenser. Men også her hjemme ble det vist offervilje og heltemot som den dag i dag påkaller beundring og begeistring.

Noen ble rammet hardere enn andre. Av 772 norske jøder og jødiske flyktninger som ble arrestert og deportert gjennom krigsårene, overlevde kun 34. Også i dag opplever jøder og andre minoriteter over hele Europa trusler – og til og med drap. Hatefulle ytringer opplever vi også her til lands.

Hat og fordommer gjør oss mindre. Anstendighet gjør oss alle større.

For 70 år siden var jeg åtte år gammel. Under krigen var jeg flyktning i USA – sammen med min mor og mine søstre. Samtidig fant min far og bestefar, regjeringen og hele det norske styringsverket beskyttelse i Storbritannia. Derfra kunne de lede motstandsarbeidet og opprettholde håpet om å gjenvinne vår frihet.

Mange land og folk venter fortsatt på sitt 8. mai. Også i dag kjemper mange for frihet og demokrati. Som en konsekvens av krig og konflikt må de reise fra dem de er glad i. En flyktning bærer ikke bare sitt personlige sår, men også på et folks håp om en ny begynnelse.

Den 8. mai fikk Norge en ny sjanse. Den 8. mai er dagen for å minnes de døde og takke de levende. Flere vil i dag få sin fortjente heder. Fortsatt vil mange bære på krigens nedarvede byrder av sorg og savn.

Mye er forskjellig fra 1945, men mye er også likt. I sin avskjedshilsen skrev Hjemmefronten "… at vi må møte hverandre med vilje til forståelse og med gjensidig tillit". Det er et storsinnet råd som vi fortsatt gjør klokt i å ta med oss – både som enkeltmennesker og folk. Når vi tar vare på hverandre, tar vi også vare på freden.

Til alle som kjempet under de fem lange årene. Til alle veteraner – gamle som unge. Til alle som slåss mot krig og urett – og for fred og frihet, demokrati og menneskerettigheter:

Slik vi aldri skal glemme 9. april, skal vi alltid minnes 8. mai.

Kong Haakon vender tilbake til Norge 7. juni 1945. Foto: De kongelige samlinger
Kong Harald la ned krans på Nasjonalmanumentet på Akershus festning. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kong Harald fikk en omvisning i utstillingen om Krigskorset. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Kongehuset under 2. verdenskrig

Tyske tropper angrep Norge morgenen 9. april 1940. Kongefamilien, regjeringen og de fleste av stortingsrepresentantene rakk å flykte nordover før soldatene rykket inn i Oslo. Kong Haakon VII og Kronprins Olav dro etterhvert til London der de ledet den norske eksilregjeringen. Kronprinsesse Märtha og barna tilbrakte krigsårene i USA. Først 7. juni 1945 kunne Kongefmailien vende tilbake.

Slagskipet ligger over på siden og det brenner om bord.
Tyske tropper angrep Norge om morgenen 9. april 1940. I spissen for flere mindre skip, førte krysseren Blücher tyske tropper mot Oslo. Senkningen av Blücher i Drøbaksundet ga Kongefamilien og Regjeringen tid til å flykte ut av Oslo. Scan-Foto: Arkiv
Tyske styrker rykker inn i Oslo. Her på Karl Johans gate med Slottet i bakgrunnen. Foto: NTB scanpix.
10. april møtte Kong Haakon tyskernes sendemann, Curt Bräuer. Kongen svarte nei på tyskernes krav. Regjeringen ga samme svar. Tyskerne svarte med massive flyangrep. Her søker Kongen og Kronprinsen dekning for det tyske flyangrepet på Nybergsund 11. april 1940. Foto: Johan Wilhelm Clüver, De kongelige samlinger
Regjeringens buss bombet i stykker ved Nybergsund 11. april 1940. Foto: Johan Wilhelm Clüver, De kongelige samlinger
Flukten fortsatte nordover. Her: Kong Haakon og Kronprins Olav ved "Kongebjerka" utenfor Molde. Bildet skulle bli et viktig symbol på norsk motstand. Foto: Per Bratland, Nina Bratlands arkiv.
Alle tre står i feltuniform ute i et snølandskap med bare bjerketrær.
Kong Haakon og Kronprins Olav i samtale med general Otto Ruge, øverstkommanderende under felttoget i Norge (Foto: Scanpix)
Hytta Trangen i Balsfjord. Kong Haakon og Kronprins Olav bodde her fra 2. mai til 7. juni 1940, Foto: De kongelige samlinger
Konge og Kronprins utenfor Trangenhytta i Balsfjord. Mellom 2. mai og 7. juni 1940 ble Norge styrt herfra. Foto: Nikolai Ramm Østgaard, De kongelige samlinger.

Viser 8 av 56