Fylkestur til Vestland: Tale i Etne

Statsforvalter,
Ordfører,
Kjære alle sammen,

For et fint sted dere bor på!

Både Dronningen og jeg hadde gledet oss til å komme hit til Etne. Dessverre måtte Dronningen bli hjemme, så dere får ta til takke med bare meg. Men jeg skal hilse dere alle så mye fra henne, og vi skal nok få en fin stund sammen likevel.

Jeg har bare vært her en liten time, men vasser så å si allerede til knes i historie. For Etne har en viktig plass i historien vår.

Her kom han altså fra, barnekongen Magnus 5. Erlingsson, som ble kronet i Bergen sju år gammel. Med kroningen fulgte også en ny tronfølgerlov som skulle sikre samling om én konge basert på slektskap og blodsbånd.

Denne lange, gamle historien har røtter her hos dere – og var nærmest til å ta og føle på oppe ved Stødle kirke, som har stått der siden 1100-tallet. Det var en opplevelse å komme ut fra kirken og se utover Etnefjorden. Ikke rart at Erling Skakke valgte å bygge en kirke akkurat der.

Jeg er takknemlig for å få oppleve denne kommunen, som har så usedvanlig flott natur. Og dere er heldige som bor her.

Vi har hørt at den kreative moderne turismen i Etne blant annet byr på traktorsafari til gårdene på den veiløse nordsiden av Åkrafjorden. Det kvalifiserer til et innslag i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Men at folk kan velge å bo nær sagt hvor som helst her i vakre Etne har i hvert fall ikke jeg det minste problem med å tru.

Historien er nå én ting. Det er både viktig og bra at dere vet å ta vare på historien deres her i Etne, og jeg håper alle barn og unge her lærer litt ekstra om den på skolen. Men det er her og nå dere lever – i et sprell levende samfunn.

Et samfunn som med sine drøye 4000 innbyggere har klart å samle 2000 til fotballcup i over 40 år. Som får til store løft på dugnad – og som stiller opp for hverandre. Så symboliserer da også kommunevåpenet deres nettopp samhold.

Her er vi altså samlet på Skakke. Misvisende navn, spør dere meg, for her ser ting ut til å være helt på stell.

Men sånn blir det jo når man skal kalle opp Erling Skakke – som fikk hodet på skjeve etter et sverdhugg på et av korstogene sine sørover. Enda et bevis på at historien og den levende hverdagen går sammen her hos dere.

Historien forteller oss noe annet viktig: Den forteller oss at Norge alltid har fått impulser fra andre deler av verden. Dette er en ressurs vi skal ta vare på.

Kjære alle sammen,

Oppe i kirken fikk vi høre den rørende fortellingen om «Kongehuset».

I 1909 skrev etnebuen Siri Auestad et brev til Kong Haakon. I sin nød ba hun om 250 kroner til å skaffe et lite hus til seg og mannen. Og det fikk de av kongen!

Jeg må innstendig få dempe forventningene hos dem som måtte leke med tanken på å skrive til meg og spørre om å få et hus i dag.

Men Kongehuset, det har blitt tatt vare på og står der fremdeles. Det er et fint bilde på nærheten mellom folk og kongehus her i landet, og det er jeg takknemlig for.

Tusen takk for den varme velkomsten her i Etne. Jeg håper dere vil fortsette å ta godt vare på hverandre.

Takk.