Rådhusplassen ved inngangen til år 2000

Om noen minutter slår klokken tolv, og vi går fra ett årtusen til et annet. Samtidig markerer klokkeslaget at Oslo kan starte feiringen av sitt første årtusen. Det at så mange mennesker er samlet her på Rådhusplassen i kveld, for sammen å hilse nyttåret velkommen, er i seg selv en begivenhet. Dette fellesskapet kan stå som epilog for det andre årtusen, og i enda større grad som prolog for det tredje!

Vi må erkjenne at Norge ligger på "solsiden" i dagens verden. Vårt land har vært forskånet for de fleste av de tragedier som har rammet mindre heldige nasjoner. Men vår velstand må ikke føre til likegyldighet og selvgodhet. Som nordmenn er vi også verdensborgere, og deler et felles ansvar for denne "Vårherres klinkekule".

Over halvparten av jordens befolkning har allerede feiret det tolvte slaget, og nå er det vår tur. Samtidig med at vi her i Norge hilser år to tusen velkommen, gjør menneskene det samme i Europas byer og i Afrikas ørkener og savanner. Men vi deler mer enn samme tidssone. Vi deler et håp om fred og frihet fra nød og undertrykkelse. Vi deler et håp om en bedre verden.

Her i vårt land er vi en ung nasjon i en gammel kultur. Vi henter inspirasjon ved å se bakover på vår historie. La oss i kveld også inspireres av å se fremover! Det nye årtusen ligger der, "med blanke ark og fargestifter til". Derfor bør det være vårt felles nyttårsforsett at vi bruker fargestiftene til å tegne en trygg og god fremtid for alle som bor i dette landet!

Over hele Norge er folk nå samlet. Dere der hjemme i stuene eller - som her - i fellesskap på en offentlig plass. Felles for oss, er at vi - i årene som kommer - vil huske denne kvelden og den forventning den rommer. Jeg er så heldig at jeg får feire denne kvelden både med dere og med noen av mine nærmeste. Ikke bare får vi ønske det nye årtusen velkommen, men vi får også oppleve de første minuttene av Oslos tusenårs-jubileum.

Jeg gratulerer hovedstaden med jubileet og ønsker alle et riktig godt nytt år!