Statsbesøk fra Estland

Deres Eksellense President Rüütel og fru Rüütel,

Dronningen og jeg er glad for å kunne ønske dere begge velkommen til Norge og håper nå å kunne gjengjelde noe av den store gjestfriheten som ble oss til del under vårt minnerike besøk i deres land for tre og et halvt år siden.

Norge og Estland står som små nasjoner foran store oppgaver og utfordringer i tiden fremover. Sammen vil vi møte disse med en sterk bevissthet om felles historiske og kulturelle krefter som har formet våre to nasjoner, og som nå knytter oss så sterkt sammen.

De felles historiske linjer går mer enn tusen år tilbake i tiden. Mange skandinaviske vikinger drev handel og var på tokt i de baltiske land. Ikke mindre aktive var de baltiske sjøfarerne i Skandinavia. To av Norges tidligere konger er begge knyttet til byen Tallinn. Den første, Olav Trygvasson, tilbrakte deler av sin barndom der – som trell. Den andre, Olav Haraldsson – er i ettertid blitt husket som Olav den Hellige og Nordens fremste helgen. Den dag i dag preger Olav den Hellige Tallinn by gjennom Olevistekirken .

I middelalderen fremsto Østersjøområdet som bindeleddet og møteplassen for Hansakjøpmennenes virksomhet, og forbindelsene mellom Tallinn og Bergen ga impulser og rikdom til begge land. Vi har også felles den kirkelige reformtiden og protestantismen.

Den begavede estiske forsker og naturfotograf, Fred Jüssi, har sagt at ”Estland er som et tre. Det ser forskjellig ut når det ses fra vest og fra øst. Gjennom århundrer har historiens vinder formet treets krone, men ikke dets røtter”. Hvilken poetisk beskrivelse på et land og et folk som gjennom tallrike generasjoner har vært dominert av sterkere nabomakter. Samtidig holdt den lille, men språklig og kulturelt bevisste estiske befolkningen nasjonalfølelsens flamme ved like til den fikk sin selvstendighet i 1918.

Den unge nasjonen Norge anerkjente den enda yngre nasjonen Estland i 1920. Vi hadde også erfaring med hvordan de kulturelle strømninger ga en samlende nasjonal kraft.

Esternes følelser for tilhørighet med Norden er vel kjent i Norge. Kanskje kommer det av at vi har det samme klima, den samme forkjærlighet for natur og friluftsliv, og ikke minst den vekt vi legger på tradisjoner. Når vi vet at stahet også er en del av den nordiske personligheten, føler vi nordmenn oss trygge på at våre estiske frender når de mål de har satt seg. Se bare på de store estiske olympiamesterne Andrus (andros) Veerpalu (verbalo) og Erki Nool (nål) .

I 1991 var Estland fast bestemt på å gjenfinne sin plass i familien av europeiske demokratiske stater. Sammen med de andre tidligere kommuniststater gikk dere fra sentraldirigert økonomi til markedsøkonomi. Det har betydd mye for stabiliteten og utviklingen i vår del av verden at Estland har stått fast ved sin beslutning om reformer og demokrati. Norge og Estland er derfor nå for lengst samarbeidspartnere i FN, OSSE, Europarådet og WTO. Vi samarbeider særlig nært innen rammen av Østersjørådet hvor ønsket om å gjøre en felles innsats innen områder som energi, miljø, helse og undervisning, står sterkt. Nå står Estland på terskelen til EU og NATO.

Herr President, De har selv skrevet Dem inn i Estlands historie gjennom et sterkt engasjement for selvstendighet i skjebneårene for over ti år siden. Det går en linje fra det og den rolle De i dag har for å bringe Deres land enda tettere inn i det vestlige samarbeidet. De viser et beundringsverdig engasjement for å skape forståelse for at alle grupper i samfunnet må føle de får sin del av dagens økonomiske og sosiale fremgang. På den måten er De og det estiske folket tro mot forfatterne av Det estiske uavhengighetsmanifest som i 1918 skrev: ”Gå i gang med å bygge deres hjem hvor orden og rettferdighet råder, slik at vi kan bli et verdig medlem av familien av siviliserte nasjoner”.

Ved dette statsbesøket ser vi klarere enn noen gang tidligere at Norge og Estland er knyttet nært til hverandre i et felles ansvar for stabilitet og utvikling i vår del av verden. Det er derfor en særlig glede for meg å se hvordan kultur og et nettverk av menneskelige kontakter bidrar til å forme vår felles tilværelse. Vi er vitne til en gjensidig interesse for litteratur, musikk, bildende kunst og folklore. Den skyldes at norske og estiske kunstnere finner inspirasjon og stimulans i samvær med hverandre.

Jeg skal heller ikke glemme det viktige bidrag til fellesskap som næringslivet i våre to land yter. Da jeg besøkte Estland i 1998 kunne jeg med egne øyne konstatere at mange norske bedrifter hadde etablert seg i Estland. Estiske myndigheter har æren av å ha lagt forholdene vel til rette for dette. Næringslivsseminaret som ble åpnet av Dem i dag, herr President, håper jeg kan være en ytterligere stimulans for norske og estiske firmaer.

Jeg vil be om at alle blir med idet vi hever våre glass for Republikken Estlands president, for fortsatt fremgang for det estiske folk, og for fortsatt fruktbart samarbeid og partnerskap mellom våre to land i årene som kommer.