Statsbesøk fra Finland

Republikken Finlands President og utskottsråd Pentti Arajärvi,
Mine damer og herrer,

Godt naboskap blir ikke til av seg selv. Det må over tid pleies og dyrkes gjennom nært og jevnlig samkvem. Forbindelsene mellom Finland og Norge er de aller beste, og vi tar i dag med stor glede imot Finlands president, Tarja Halonen, og hennes mann Pentti Arajärvi, på statsbesøk til Norge.

Dette er det tredje statsbesøket mellom våre to land på 7 år. I 1993 fikk Dronningen og jeg et uforglemmelig møte med det finske folk. Året etter besøkte president Ahtisaari Norge. Ved begge anledninger ble det knyttet nære kontakter og vennskapelige bånd.

Det er et faktum at nordmenn og finner trives i hverandres selskap, og jeg tror jeg trygt kan si at vi berører strenger hos hverandre som gir god klang. Det er blitt meg fortalt at en finsk meningsmåling gjennom mange år har vist at av alle utlendinger, er det nordmenn som er mest velkomne i Finland. Jeg kan forsikre om at finske tilreisende ikke er mindre velkomne i Norge! Nordmenn setter pris på finnenes væremåte, deres nøkterne opptreden og kreative skaperevne. Ikke minst har vi sansen for den utholdenhet og seige kraft som vises på mange områder, både legemlig og sjelelig. Det er kanskje den berømte finske »sisu» som her gjør seg gjeldende.

Veien gjennom historien har for Finland hatt mange dramatiske epoker og kostet mange liv, sorg og savn. Som et naboland har vi fulgt Finlands skjebne på nært hold, og vi har alltid følt beundring for Finlands heroiske kamp for nasjonal selvstendighet. Gjennom norske forfattere har dette kommet klart til uttrykk. Våre tre Nobelprisvinnere har satt ord på sine tanker: Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun om russifiseringen av Finland - og Sigrid Undset om den lange og harde Vinterkrigen. I diktet »Ved mottakelsen av siste post fra Finland» beskriver Bjørnson nettopp den sterke smerten man i Norge fornemmet fra den andre siden av Botniska Bukten.

Vi lever i en tid der Europa opplever nye statsdannelser og allianser vi tidligere ikke hadde forestilt oss. Legger man et hundreårs-perspektiv til grunn, er det likevel få land som har gjennomlevd så totale forandringer som Finland. Landet fikk sin uavhengighet i 1918, og da århundret gikk ut, var Finland formannskapsland i Den Europeiske Union og satt i førersetet for utviklingen i vår verdensdel. I det nye årtusen har Finland nylig stått sentralt i FN’s tusenårstoppmøte i New York med Dem, President, i ledelsen.

De dramatiske omveltningene som har skjedd bare i det siste tiåret, har gitt våre to land muligheter for styrket samarbeid om felles interesser, selv om veivalget i forhold til Den Europeiske Union var forskjellig. Jeg er glad for at De, President , i presidentvalgkampen så tydelig markerte den vekt De legger på det nordiske samarbeid som ikke bare er politisk viktig, men som også er av stor betydning for en nordisk fellesskapsfølelse som er dypt forankret i de nordiske folk.

Jeg tenker også på samarbeidet i Barents-regionen og i Østersjø-området.. Når det gjelder det forsvarsrelaterte, er det nylig inngått avtaler om utvidet finsk-norsk samarbeide, særlig med hensyn til deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. For NATO-landet Norge og det alliansefrie Finland representerer dette nye felles felt for våre land.

Finnene har som folk ofte gjennom historien stått overfor store forandringer og vist evne til å ta felles løft. Vi har registrert hvordan Finland har maktet å kjempe seg ut av en dyp økonomisk depresjon på begynnelsen av 90-tallet, og frem til dagens situasjon med en økonomi som blomstrer.

Jeg har i den forbindelse lyst til å trekke frem den teknologiske utvikling som Finland har opplevd. Vi har mye å lære av Finland, og vi observerer med spesiell interesse det nære samarbeidet mellom myndigheter, forskningsmiljøer, utdannelsesinstitusjoner og næringsliv. Dette samarbeidet har gitt resultater som vi merker godt, også hos oss. Finskproduserte mobiltelefoner er blitt et viktig redskap i hverdagen for mange hundre tusen mennesker i Norge. Uten at jeg ønsker å fornærme noen tør jeg dog påstå at mye av den iltre mobilringing ikke nødvendigvis alltid er like påkrevet.

I fjor var det 150 år siden Finlands nasjonalepos »Kalevala» 150 ble utgitt i sin nåværende form. Heltediktet er en viktig kilde til forståelse av finnenes gamle kultur, og har også gitt rik inspirasjon til billedkunst og en rekke musikalske komposisjoner. Landets betydeligste tonekunstner, Sibelius, skapte en spesiell finsk musikk ut fra finsk lynne og folkemusikk uten direkte å bruke folkemelodier. Det var imidlertid Finlands spesielle historie som inspirerte ham til å skrive orkesterstykket »Finlandia» som ble samlingsmerket i finnenes frihetskamp. Dette musikkstykket har vært blant de mest spilte i norske konsertlokaler, kirker og private hjem.

Et annet område hvor våre naboer har gjort seg spesielt bemerket, er arkitektur og design. Finland har hatt flere store arkitekter som har satt spor etter seg i hele verden, og arkitektstudenter og andre interesserte strømmer stadig til for å gjøre seg kjent med disse storartede byggverk. Begrepet »finsk formgivning» for klær, glass og porselen er ikke mindre kjent.

En norsk seier på idrettsfronten skaper begeistring i norsk presse. Men overskriftene er nesten like store og glade når en finne setter rekord i Holmenkollebakken eller vinner 5-mila. Under VM i nordiske grener for 3 år siden ble Mika Mühlele besunget som den store folkehelten, selv om han stjal fra oss det ene gullet etter det andre. Vi ser imidlertid frem til revansj i Lahti i februar!

Selv om vi møtes til alvorlig dyst på idrettsarenaen, er den en fredelige sameksistens som preger vårt mellomværende. I forvissning om et godt forhold mellom våre to folk ved tusenårsskiftet, vil jeg be alle bli med når jeg utbringer en skål for Republikken Finlands president og utskottsråd Pentti Arajärvi. Med de beste ønsker om alt godt for Finland og det finske folk og for et fortsatt nært samarbeid mellom våre to land.