Statsbesøk fra Finland: Kongens tale

Deres Eksellense Republikken Finlands President og fru Haukio,
Mine damer og herrer,

Det er en stor glede å ønske velkommen til Norge. Dronningen og jeg har ved flere anledninger hatt gleden av å besøke Finland, senest ved statsbesøket i 2007, og vi har begge sett frem til å ta i mot Finlands nye presidentpar til Norge. De tette bånd mellom våre to nordiske naboland gjør dette til en spesiell glede.

Norge og Finland har gode og nære forbindelser på alle viktige samfunnsområder. Et felles verdisystem og en lik samfunnsmodell basert på demokrati, velferd og en sterk rettsstat utgjør grunnstammen i vårt forhold. Vi kan begge se tilbake på en lang demokratisk historie, grunnfestet i en nordisk tradisjon.

Den nordiske modellen har fått økende oppmerksomhet - også internasjonalt. Den nordiske modellen søker å sikre sosial og økonomisk trygghet for den enkelte innbygger. De nordiske land skårer stadig høyt på undersøkelser om utdanning, velferd, likestilling og livskvalitet. Ja, Finland er i følge Newsweek blitt kåret til verdens beste land å bo i. Det er slett ikke verst! Andre spør seg hva dette skyldes, og om den nordiske velferdsmodellen har noe å bidra med i andre deler av verden. Kulturelle og sosiale verdier lar seg sjelden overføre over grenser, men systemer og en samfunnsmodell som har vist seg å virke, kan kanskje tjene som inspirasjon for andre.

Våre to land står også overfor mange felles utfordringer og muligheter. Særlig gjelder dette i nordområdene, hvor vi begge søker dialog og samarbeid med våre naboer, ikke minst med vår store nabo i øst. Selv om vi har ulik tilknytning til EU og NATO, er det nettopp på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området vi har sett den mest spennende utvikling i det nordiske og bilaterale samarbeidet de siste årene.

Handelen mellom Finland og Norge er i stadig vekst. Omkring 220 norskeide selskaper er etablert i Finland – og omtrent like mange finskeide bedrifter har etablert seg her i Norge. Potensialet er fremdeles stort for ytterligere samhandel. Mange nordmenn er svært begeistret for finsk design. For øvrig er teknologi, skipsbygging og offshorevirksomhet, gruvedrift, turisme, miljøteknologi, bioteknologi og forskning bare noen av de mange områder hvor Finland og Norge utfyller hverandre. Her er det gode muligheter for nærmere kontakt.

Våre nære forbindelser kan spores langt tilbake i historien. Gjennom flere hundreår har store deler av Norge vært påvirket av finsk innvandring og kultur. Finner innvandret til Finnmark i nord, til Hedmark i sør og faktisk så langt vest som til Drammen. I Finnmark er den finske arven i høyeste grad levende. På slutten av 1800-tallet utgjorde de finsktalende en fjerdedel av det totale folketallet i Finnmark. For hundre år siden snakket flertallet i Vadsø by finsk. Den finske arven og påvirkningen i nord er blitt holdt varm. Den dag i dag markeres Finlands selvstendighetsdag hvert år i Vadsø - og ingen andre steder i Norge enn i Øst-Finnmark er det så tett med saunaer!

Herr President og fru Haukio, også den andre veien har flyttelassene gått. Nordmenn fra Fredrikstad-området bosatte seg i Kotka sent på 1800-tallet for å være med på oppbyggingen av den finske skogsbaserte industrien. Historien forteller at det var nordmenn som bygget den første ski-hoppbakken i Finland. Etter det har riktignok finnene dominert i bakkene. Finner og nordmenn samles sjelden uten at sport og friluftsliv er et tema. Og vi strides tett og intenst i vintersporten.

Men også i andre idretter er konkurransen til tider hard. Det så vi også under årets olympiske leker i London. La meg få gratulere med gode resultater; bronsemedaljen i spyd, sølvmedaljen i seiling – en sport som ligger meg særlig nært – for å nevne noen. Også under de påfølgende paralympiske leker høstet våre to land flere medaljer, hvorav fire gull gikk til finske idrettsutøvere.

Vi har også et tett samarbeid på kulturområdet. Noe som er spesielt hyggelig å nevne i denne sammenhengen, er Dronningens nyopprettede kunstnerstipend. Da Queen Sonja Nordic Art Award ble delt ut for første gang i juni, gikk det nemlig til den finske grafikeren Tiina Kivinen. For øvrig vil jeg trekke frem Den Norske Opera & Ballets gjestespill under årets operafestival i Savonlinna – som jeg forstår var en ubetinget suksess. Dette var første gangen Operaen gjestet utlandet med hele sitt ensemble. At det var Finland som ble første land ut, er ikke tilfeldig. Våre to lands musikalske tradisjoner har begge røtter i folkemusikken, noe vi tydelig ser i både Sibelius’ og Grieg sine verker. Den finske nasjonaldikteren, Elias Lönnrot, beskriver folkemusikkens unike formidlingsevne for oss til tider ordknappe nordboere på følgende måte:

«Musikk og sang er hos mennesket likesom et annet, helligere språk, hvor man uttrykker sine ulike følelser og sinnstilstander, og bedre enn på det sedvanlige hverdagsspråk åpenbarer sin glede og fryd, sin sorg og bekymring, sin lykke og tilfredshet, sitt håp og sin lengsel, sin ro, fred og øvrige tilstand».

Jeg vil utbringe en skål for Republikken Finlands president og fru Haukio. Med de beste ønsker om alt godt for det finske folk og for et fortsatt nært samarbeid mellom våre to land.