Statsbesøk fra Litauen: Tale under gallamiddagen

Deres Eksellense Republikken Litauens President,
Mine damer og herrer,

Det er en glede for Dronningen og meg å ønske Dem og Deres delegasjon velkommen til Norge og til Det kongelige slott.

Dere er kommet til venner. Mange i Norge har varme følelser for Litauen.

Gjennom vikingtid og hansatid var det kontakt mellom Norge og de baltiske landene. Litauens historie er gammel og skiftende. Men det er først og fremst Litauens nyere historie som sitter fast i oss.

For 20 år siden reiste det litauiske folk seg med mot og besluttsomhet og endret historiens gang. Litauen gjenvant sin selvstendighet etter nærmere 50 års sovjetisk okkupasjon. 11. mars 1990 tok den gjenopprettede nasjonalforsamlingen Seimas beslutningen om at Litauen på ny var en selvstendig stat. Den dramatiske uavhengighetskampen kulminerte med angrepet på TV-tårnet og kringkastingsbygningen i Vilnius i januar 1991.

I Norge var det sympati for Litauens sak. Vi hadde to ganger i samme århundre gjenvunnet vår egen selvstendighet. Noen av Litauens venner i Norge gjorde mer enn å være tilskuere. Litauen fikk verdifull støtte fra politikere, journalister, forretningsfolk og enkeltmennesker. Noen av dere er her i kveld.

Et eksempel på slik støtte var den antennen som Televerkets folk fikk satt opp på taket av parlamentsbygningen, og som gjorde det mulig for den senere president Landsbergis og frihetsbevegelsen Sajudis å få ut sitt budskap til verden. Denne antennen er nå blitt et monument over frihetskampen. I Norge husker vi også Leon Bodds engasjement for å samle støtte til Litauens frihet.

Norge anerkjente Litauens selvstendighet allerede i 1921 og trakk aldri denne anerkjennelsen tilbake. De diplomatiske forbindelsene kunne gjenopprettes i august 1991. Vi markerer i år at det er 20 år siden denne viktige begivenheten i våre lands forbindelser. Arrangementer i Norge og i Litauen vil markere det.

President,
Jeg gir min honnør til de mange modige litauere som kjempet for friheten i de kritiske dagene den gangen. Å vinne selvstendigheten er nobelt. Å skape frihet og velferd basert på demokratiske verdier og menneskerettigheter kan være enda mer krevende.

Dronningen og jeg gjestet Litauen i 1998. Da kunne vi med egne øyne se at det selvstendige Litauen hadde befestet demokratiet og gjort store fremskritt. Jeg fikk det bekreftet på besøk i 2009 i forbindelse med tusenårsfeiringen og åpningen av den nye norske ambassaden i Vilnius.

Litauen har funnet sin plass i et integrert Europa. Med pågangsmot og handling har målet vært demokrati, rettsstat, velstand og samarbeid i det europeiske og euroatlantiske fellesskapet.

Norge og Litauen samarbeider bredt. Vi er partnere i NATO og vi deler forpliktelser i Afghanistan. Vi arbeider for at Alliansen også skal ha oppmerksomhet om våre nærområder. Norge har deltatt to ganger i NATOs luftovervåking av de baltiske landene og planlegger ny deltagelse neste år. Litauen har nå den viktige oppgaven som formannskap i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og har Norges fulle støtte i dette arbeidet.

Vi søker begge stabilitet og utvikling i Nord-Europa. Flere strukturer har dette som mål: Østersjørådet, der Norge nå har formannskapet etter Litauen, Barentsrådet, de nordiske samarbeidsfora og det nordisk-baltiske samarbeidet.

Siden Litauen trådte inn i Den europeiske union i 2004, har Norge håndfast søkt å bidra til sosial og økonomisk utvikling i Litauen gjennom EØS-finansieringsordningene. 80 store prosjekter og flere hundre mindre ble gjennomført i den første femårsperioden – om helse, barneomsorg, kulturarv og miljø. Jeg håper avtalene for femårsperioden som vi nå er inne i, og som ble undertegnet tidligere i dag, vil bli til gagn og skape nye forbindelser mellom landene.

Norge er blant de ti største investorene i Litauen. Mange norske selskaper bidrar, og norsk næringsliv er synlig i Litauen. Det økonomiske universitetet ISM, som Handelshøyskolen BI etablerte i 1999 i samarbeid med Innovasjon Norge, har nå 1800 studenter i Kaunas og Vilnius. Det norsk-litauiske handelskammeret i Vilnius bidrar til næringsliv og kontakter på tvers av landegrensene.

Flere norske byer, kommuner, fylker og organisasjoner har samarbeidsavtaler med litauiske motparter. Jeg vil berømme de honorære konsulene i våre to land, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner for det betydelige arbeidet som legges ned for å fremme samarbeid og kontakt.

Etter at Litauen ble medlem av EU og Schengen-samarbeidet, har mange litauere søkt arbeid også i Norge. Flere titusener har kommet. De er verdifull arbeidskraft. Og de bidrar til menneskelig samkvem.

President,
For knappe to år siden – på 17. mai faktisk – ble De valgt til Litauens president med overveldende flertall. Også Litauen var da utfordret av finanskrisen. Kanskje trengte landet en leder med bakgrunn som EUs finanskommissær og med sort belte i karate!

De har talt med styrke om økonomiske innstramninger uten å ramme de svake gruppene i samfunnet, om arbeidet mot korrupsjon, for kvinners deltagelse, for energiuavhengighet, og om å styrke forbindelsene med de nordiske land.

La meg utbringe en skål for Dem, President, og for Litauens folk og landets fremtid.