Statsbesøk fra Russland: Tale under gallamiddagen

Deres Eksellense Den russiske føderasjons president og fru Svetlana Medvedjeva

Det er med stor glede Dronningen og jeg ønsker velkommen Den russiske føderasjons president og fru Svetlana Medvedjeva til Norge. Deres første besøk til Norge er en stor begivenhet for oss og markerer et høydepunkt i forbindelsene mellom våre to land.

Våre forbindelser til Russland er i dag nære og gode. Dette gjenspeiles ikke minst i de mange besøk både av myndigheter og av vanlige folk. De reiser enten for å gjøre forretninger, besøke venner og slektninger, eller ønsker å oppleve landene som turister.

Dronningen og jeg husker med glede tilbake på vårt besøk i Russland i 1998, hvor vi fikk anledning til å oppleve både Moskva, Murmansk og Deres egen hjemby, St Petersburg. De storslåtte og vakre kulturhistoriske monumenter og ikke minst den lokale gjestfrihet gjorde et sterkt inntrykk på oss. For nordmenn oppleves en reise i Russland som en kulturhistorisk reise som bidrar til å styrke kunnskapen og forståelsen av vårt største naboland. Norge er også blitt et populært reisemål for russere. Det er blitt vanlig å høre russisk språk både på gatene og i skianleggene.

Åpningen av grensen i nord for et par tiår siden markerte et viktig vendepunkt, og representerer kjernen i utviklingen av det nære forhold vi har i dag. Et godt samarbeid mellom to land skapes ikke bare av myndigheter, men først og fremst av kontakt mellom vanlige folk. Den friere ferdsel bidrar til å alminneliggjøre forholdet, bygge ned forenklede forestillinger om hverandre og åpne øynene for hva vi har felles. Vi ser også mange gode resultater av vårt økonomiske samarbeid de senere år. Det har vært en positiv utvikling i samhandelen, selv om den økonomiske krisen setter sitt preg på eksporttallene i dag. Enkelte norske selskaper er blant de største investorer i det russiske markedet.

Vi vet også at det er stor interesse fra russisk side til å videreutvikle det teknologiske og industrielle samarbeidet. Det er fortsatt et uutnyttet potensial på flere områder og jeg håper at dagens businessforum har bidratt til å gi et løft til samarbeid innenfor bransjer som olje og gass, fiskeri og landbruk i tillegg til teknologiske og industrielle nyvinninger.

Myndighetene kan legge forholdene til rette, men det er selskapene selv som må finne hverandre. Når dette blir vellykket er det også meget nyttig for våre land som helhet. Både små og store bedrifter har sitt å bidra med for å utdype og videreutvikle de økonomiske forbindelser.

Herr President
Vi har mye felles historie. Det er få historiske begivenheter som har berørt våre to nasjoner og folk i nyere tid så sterkt som hendelsene under Den annen verdenskrig. Vi feirer om få dager 65-årsjubileet for avslutningen av 2. verdenskrig, og vår felles historie her er blitt behørig markert under Deres besøk.

Den sovjetiske hærs frigjøring av Øst-Finnmark i 1944 huskes av det norske folk i dyp respekt og takknemlighet. I tusen år har vår felles grense i nord vært blant Europas fredeligste. Dette har vært av vesentlig betydning for utviklingen av vårt forhold. Det er også i nord at man finner nerven i vårt tosidige forhold – hva som forener oss og hva som skiller oss fra hverandre både historisk og i dag. I dag samarbeider vi nært og godt på alle områder som krever gode løsninger over grensen; både militært, politisk og økonomisk. Vi har som felles oppgave å forvalte store og unike naturressurser i nord. Jeg er glad for å kunne konstantere at samarbeidet både når det gjelder energi, fisk og miljøspørsmål er tett og godt og at vi klarer å finne praktiske løsninger til felles beste, også der hvor vi i utgangspunktet ikke er enige.

Det påligger oss et stort ansvar for å forvalte rikdommene i havet til beste for kommende generasjoner. Vi har et felles ansvar for å ta vare på denne sårbare naturen. Også i møte med de globale utfordringer vi står overfor, som klimaendringer og miljøkriminalitet, er det viktig at vi står sammen for å finne løsninger. Det er i dag et stort og viktig folkelig engasjement omkring miljøspørsmål som fortjener vår oppmerksomhet.

Herr President
Rikdommene innenfor det russiske kulturliv har tradisjonelt vært en stor inspirasjonskilde for norsk kunstnerisk utfoldelse. Klassiske russiske forfattere og diktere har satt preg også på norsk litteratur. Samtidig opplever vi at russerne kjenner godt til våre egne klassikere.

Vi markerer i år at det er hundre år siden to ruvende skikkelser i russisk og norsk diktertradisjon - Lev Tolstoj og Bjørnstjerne Bjørnson – gikk bort. Disse forfatterne hentet inspirasjon fra hverandre. Både Tolstoj og Bjørnson var samfunnsengasjerte diktere, tok avstand fra dogmatisk tenkning og fokuserte på menneskers liv og skjebne. Det er i forbindelse med jubiléene lagt opp til at Tolstojs tippoldebarn, Vladimir Tolstoj, skal delta på åpningen av Bjørnson-året i en folkefest i mai på Aulestad, hans hjemgård i Gausdal.

Men det er ikke bare de historiske klassikere som preger vårt kulturelle samspill i dag. Både innenfor moderne litteratur, film, musikk og teater er det stor interesse for unge russiske og norske utøvere som finner hverandre gjennom et verdensomspennende nettverk og nye sosiale medier.

Det meste av denne kulturutvekslingen foregår uten myndighetenes initiativ eller medvirkning, og illustrerer den ekte interesse som finnes på begge sider for et folkelig og kulturelt samkvem. Disse menneskene setter viktige fotavtrykk for den videre utvikling i vårt forhold. Et eksempel er Russlandsuken i Litteraturhuset i Oslo denne uken, der norske og russiske forfattere, forlagsfolk og oversettere diskuterer russisk samtidslitteratur.

Det er folk på begge sider som levendegjør vårt fellesskap. Hver for seg og sammen. Den russiske samtidsfilosofen Grigorij Pomerants, som i fjor mottok Bjørnson-prisen i Norge, har skrevet noe om dette: ”Hvert skritt vi tar etterlater et spor: På arbeidet, hjemme, på gaten, på bussen og ved middagsbordet. Disse spor er kulturen”.

Den jevne nordmann har stor interesse for russisk kultur, enten det dreier seg om klassikere, urfolkskultur eller sport. Dette gir fellesskap på et bredt plan.

Jeg vil med dette utbringe en skål for den russiske president, det russiske folk og for utviklingen av de vennskapelige forbindelser mellom våre to land.