Statsbesøk fra Tyskland: Kongens tale

Deres Eksellense Forbundsrepublikken Tysklands president og fru Daniela Schadt,
Mine damer og herrer,

Det er en glede for Dronningen og meg å ta dere imot her i Oslo. Vi bærer med oss mange gode minner fra våre egne besøk til Tyskland, senest statsbesøket i 2007.

Vi er nå glade over å ta imot den øverste representant for et demokratisk, engasjert og ledende Tyskland. Et Tyskland som vender seg utover i samarbeid og åpenhet for Europa og verden, og i Europa og verden.

Et statsbesøk er et høydepunkt i forholdet mellom land som står hverandre nær. For meg knytter det seg nok særlig sterke minner til det tyske statsbesøket i 1986, mens min far fortsatt var konge. Sammen med forbundspresident Richard von Weizsäcker besøkte han Elverum. Sammen med den tyske forbundspresidenten gjenopplevde han sin flukt fra Norge som følge av den tyske okkupasjonen i april 1940. Den gangen, ved starten av 2. verdenskrig, var skyene mørke og truende.

Under statsbesøket i 1986 markerte Kongen og presidenten at gammelt fiendskap var avløst av varig vennskap. Statsbesøket i 1986 blir stående som en milepæl i norsk-tysk etterkrigshistorie. I dag er himmelen blå over de norsk-tyske forbindelser. Tyskland er blitt Norges viktigste partner i Europa. Det var ingen selvfølge. I dag er det en selvfølgelighet.

Herr President
Jeg har merket meg Deres appeller om at Tyskland må ta et stadig større internasjonalt ansvar og at borgerne må bli fortalt hvor viktig dette er. Ingen frykter et aktivt Tyskland. Vi ønsker det velkommen. De siste måneder har vi sett at kartet og grenser i Europa igjen er blitt endret med makt. Vi må sammen gjøre alt som står i vår makt for at Europa skal forbli et demokratisk, stabilt og kraftfullt kontinent. Vår felles fremtid må være tuftet på samarbeid, ikke konfrontasjon. Vi vil aldri akseptere at styrke og makt skal bestemme over rett.

Herr President
Jeg kjenner vel til Deres bakgrunn som borgerrettsforkjemper i DDR. Tysklands borgere måtte leve med konsekvensene av et splittet Europa under den kalde krigen. De og de andre som levde på østsiden av jernteppet, fikk føle, ofte på kropp og sjel, hvordan det var å leve i et diktatur. Det må ha vært en fjern tanke at De skulle bli president for et gjenforent og demokratisk Tyskland. Vi er glade for at det ikke bare ble med tanken.

Til høsten vil vi markere at det er 25 år siden Murens fall.

Det gjør inntrykk når De tar med Deres erfaringer inn i den nåværende gjerning - i form av engasjement for menneskerettigheter og freds- og forsoningsarbeid. I dette arbeidet står Norge og Tyskland side om side. Dessverre viser den internasjonale utviklingen oss at fred og demokrati, likestilling og menneskeverd ikke er en selvfølge.

Norsk-tyske forbindelser er dynamiske og mangfoldige. Aldri har samarbeidet vært tettere og mer intensivt. Dette muliggjøres av interesse og engasjement fra begge sider. Men også av moderne reise- og kommunikasjonsmuligheter.

Det er konkrete bånd mellom våre land i form av gassrørledninger som bringer norsk gass inn på det tyske og europeiske markedet. Om ikke mange år vil nye undervannskabler gjøre det mulig å transportere elektrisitet fra vann- og vindkraft mellom Sør-Norge og Nord-Tyskland. Slik samarbeider vi om europeisk energisikkerhet og om en energipolitikk som er bærekraftig for fremtiden.

Som nære allierte, står våre land sammen i en rekke politiske saker. I globale klimaspørsmål, i vår tids utfordringer om energisikkerhet og bærekraftig ressursforvaltning, som allierte i NATO, i internasjonal utvikling og fattigdomsbekjempelse og som nære samarbeidspartnere i FN. Vi verdsetter den rollen Tyskland inntar internasjonalt som brobygger og drivkraft for økonomisk samarbeid, demokratisk utvikling og fredelig konfliktløsning.

Tyskland er det største markedet for norsk kultur utenfor Norden. På samme måte som den norske maleren Edvard Munch i mange år hadde sitt liv og virke i den tyske hovedstaden, lever en rekke samtidige norske kunstnere, musikere og kulturaktører der i dag. Berlin er ikke bare en europeisk kulturhovedstad, men huser antakelig også verdens største norske kunstnerkoloni utenfor Norge. Kanskje er det tyske publikummet, mer enn andre, åpent for impulser, mottakelig for nye og uvante uttrykksformer? I lys av det livskraftige forholdet har mange bekymret seg over at færre norske ungdommer lærer seg tysk enn før. Det er derfor gledelig at denne trenden så smått synes å ha snudd. Samtidig er det et imponerende antall tyske ungdommer som velger å studere norsk. Og tyskere utgjør en stor del av gruppen utenlandske studenter i Norge. Disse menneskene er en fremtidig kjerne i det norsk-tyske forholdet.

Våre land gjenskapes hele tiden i lys av felles visjoner for fremtiden. Men tilbakeblikk gir også rom for refleksjon og nyskapning.

I år - 2014 - feirer Norge at vår grunnlov er 200 år gammel. Det gjør den til den eldste grunnloven i Europa som fortsatt er i kraft. Da den ble skrevet, var den moderne, ja radikal. Folkestyre, rettssikkerhet, maktfordelingsprinsippene og næringsfrihet var sentralt. Grunnlovens forfattere, Eidsvollsmennene, var inspirert også av tyske opplysningsfilosofer.

Heller ikke Grunnloven vår kom til uten en forbindelse til Tyskland. Det var Kielfreden i 1814 som gav støtet til en egen norsk grunnlov. I denne avtalen ble det besluttet at Norge skulle overføres fra den danske til den svenske kongen. En slik provokasjon aksepterte ikke nordmennene, og arbeidet med Grunnloven ble satt i gang. Det var derfor naturlig at Norges grunnlovsjubileum ble innledet med en markering i Kiel i januar, i samarbeid med myndighetene i Kiel og Schleswig-Holstein. Jeg vil benytte anledningen til å takke for deres store engasjement.

President, fru Schadt
For Norge er alle store land viktige, men det er ikke alltid omvendt. Men jeg mener å ha erfart at for Tyskland er Norge viktig. Vi merker en interesse for oss, ikke minst i Nord-Tyskland. Denne oppriktige interessen har varmet ved flere av våre Tysklandsbesøk.

Deres besøk til Norge bekrefter at begge land ønsker å ta vare på og videreutvikle vårt fellesskap. Vi holder samarbeidet mellom demokratiske og stabile land høyt, også for at utviklingen i resten av verden skal kunne bygge på felles kjerneverdier - demokratiet, menneskerettighetene, rettsstaten.

Jeg vil få utbringe en skål for vårt vennskap og forbindelsene mellom våre land og folk.