Statsbesøk til Kroatia: Tale under offisiell lunsj

Herr president,
Fru dr Tatjana Josipović,
Deres eksellenser,
Mine damer og herrer,

På vegne av Dronningen og meg selv vil jeg takke for vennlige ord og for den storslagne mottakelsen vi har fått her i Kroatia!

Det er lett å trives og føle seg hjemme i dette landet. Den store gjestfriheten og vennligheten vi har opplevd i dag, fikk vi også kjenne litt av da vi besøkte landet på en privat reise i 2008. Både Kroatia og Norge er gamle sjøfartsnasjoner og våre land har begge en lang kyststripe. Kanskje er det noe av grunnen til at vi føler oss hjemme her.

Det har eksistert et godt forhold mellom nordmenn og kroater gjennom mange år. Et norsk honorært konsulat ble etablert i Zagreb i 1923. Norge anerkjente Republikken Kroatias uavhengighet 15. januar 1992, og den første norske ambassadøren til Kroatia ble akkreditert i april samme år. I år feirer Kroatia 20 års uavhengighet.

Forbindelsene mellom våre land er gode. Den politiske besøksutvekslingen har økt, kultursamarbeidet og samhandelen er i vekst. I fjor gjestet så mye som 100 000 norske turister landet. Med turismen følger nye vennskap og varige, mellommenneskelige bånd.

Herr President,
Andre verdenskrig skapte et særlig samkvem mellom nordmenn og kroater. Mer enn 950 kroater var internerte krigsfanger i det okkuperte Norge. De opplevde umenneskelige forhold i tyske fangeleire. Lokalbefolkningens solidaritet med fangene ble siden ikke glemt. Mange kroater har deltatt i de årlige partisanmarsjene i Norge.

Etter Kroatias uavhengighet ble et godt bistandssamarbeid etablert. Norge ønsket å bidra til økonomisk og sosial utvikling og Kroatias integrasjon i euroatlantiske strukturer. Nå går samarbeidet inn i en ny fase. Felles prosjekter er ikke lenger tuftet på prosjektbistand, men på jevnbyrdig samarbeid.

Om Kroatia trer inn i Den europeiske union, blir vi partnere i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Med den raske tilnærmingen Kroatia har hatt til NATO og EU, fremstår Kroatia som en regional rollemodell.

Norge og Kroatia bidrar i internasjonale fredsoperasjoner. Kroatias militære og sivile styrkebidrag har vakt anerkjennelse. Som allierte i NATO deler våre to land ønsket om å bygge freden også utenfor vår egen verdensdel.

Jeg er glad for at Norge og Kroatia ser en felles interesse i respekten for våre lands naturgrunnlag. Dette omfatter forsvarlig ressursforvaltning, bevaring av maritimt miljø, god beredskap og kystvaktkontroll. Kystvaktsamarbeidet mellom oss har vært omfattende. Våre to land har også har en stolt maritim arv, og vi har lang erfaring med shipping og skipsbygging. Flere norske skip er bygget ved kroatiske skipsverft og mange Kroatiske offiserer er påmønstret norske skip.

I morgen skal vi møtes ved Kroatias vakre kyst. Dronningen og jeg reiser til Šibenik for å besiktige oppføringen av et maritimt innovasjonssenter som er etablert som et norsk-kroatisk foretak. Det er et levende eksempel på våre to lands forbindelser, et fellesskap basert på gjensidige interesser og tradisjoner.

Norge og Kroatia er ikke geografisk store land, men betydelige idrettsnasjoner. Vi deler entusiasmen for alpin skiidrett. I årets alpine verdenscup gratulerte vi Ivica Kostelic med sammenlagtseieren. Også på fotball- og håndballbanen møtes jevnlig våre utøvere til dyst.

Herr president,
Jeg håper at vi med statsbesøket i Kroatia ytterligere kan styrke kontakten, samarbeidet og handelen mellom våre to land.

Jeg vil utbringe en skål for Republikken Kroatias president og dr. Tatjana Josipović, for det kroatiske folk og dets fremtid.