Stortingsmiddagen 1993: Kongens tale

Stortingspresident,

Det er en stor glede for Dronningen og meg å ønske Dem, de øvrige stortingsrepresentantene og våre andre gjester, hjertelig velkommen til Slottet i aften. Denne middag har lange tradisjons­rike røtter tilbake til min bestefars tid. Spesielt til dere som nå møter her for første gang, må jeg si at det knapt er noe annet årlig arrangement som vi i den grad ser frem til. En slik sammenkomst gir meg og min familie anledning til å bli bedre kjent med dem som folket har valgt til å styre i de neste fire år.

Selv om vante politikere går inn i valgkampen med åpne øyne for hva den vil bringe, kan velgernes dom bli nådeløs. Nå har selv­sagt de tilstedeværende bestått denne prøven, selv om enkelte ble akseptert først på overtid.

I den atmosfære som skapes under vår tids valgkamper, er det ofte spissformulerte fragmenter servert gjennom mediene som fester seg. Folk går i liten grad på politiske møter, og får ikke like lett som tidligere analysert de aktuelle problemstillinger med basis i ideologiene.

Av forståelige grunner er markeringsbehovet stort for den enkelte kandidat. Det blir lett konkurranse om de beste løfter - løf­ter som ikke alltid er lette å oppfylle når hverdagen melder seg. Derfor var det ihvertfall godt å kunne konstatere at alle nådde frem i tide til Stortingets åpning, selv om veien for noen ble lang og strevsom.

Så må vi håpe at det fortsatt er som i «Det lykkelige valg» - et godt sted å sitte. Riktignok er jeg i tvil om stemningen fra korri­dorene - «selve ryggmargen» - lar seg gjenskape hos dem som må løpe gjennom tunnelen.

Tidligere i høst hadde jeg også gleden av å åpne det 2. sameting i Karasjok. Sametinget har gjennom de fire år det har virket, mar­kert seg på en positiv måte som et nytt folkevalgt organ og har således funnet sin plass i det politiske landskapet. Jeg har merket meg at Regjeringen legger vekt på at samepolitikken i størst mulig grad skal være basert på samenes egne premisser. Samisk språk og kultur er sentrale oppgaver, men det er kanskje nødvendig å minne hverandre om at næringsmuligheter også er basis for kultur og kulturbevaring.

I forbindelse med årets sølvbryllup hadde Dronningen og jeg gleden av å ta våre gjester med til noe av det vakreste vi kan tenke oss av norsk landskap og natur. Livet og kårene på de mange fraflyttede fjellgårder kan vi idag knapt forestille oss. Selv om det fortsatt kan være behov for forbedringer enkelte steder i vårt lang­strakte land, har de fleste i dag en levestandard som ivaretar de pri­mære behov.

Derimot er det flere som er bekymret for utviklingen i våre større byer. Vi finner her noen av de dårligste boforholdene med tilknyttede sosiale problemer og enkelte steder høy kriminalitet. Det kan virke som om vi over en tid har undervurdert hva som skal til for å holde våre viktige bysamfunn i hevd. Det er derfor gledelig at regjeringen i trontalen varsler at levekår og boforhold i storbyene, herunder de spesielle forhold i Oslo, vil bli satt på dagsorden. Dette er ikke bare et spørsmål om økonomi, men inn­sats over et bredt spekter fra alle deler av samfunnet.

Retter man blikket utover landets grenser, oppdager vi at det såvel i våre relativt nære omgivelser som i mer fjerne strøk, er forhold som kan få alvorlige følger for vår egen sikkerhet - her mener jeg sikkerhet i utvidet forstand.

Tidligere kunne den militære situasjon både i kraft av sin kapa­sitet og den politiske styring, ses som en trussel mot vårt samfunn. De økonomiske problemer, nød og misnøye i store befolk­ningsgrupper og økende nasjonalistiske motsetninger, skaper labile situasjoner i flere land. Vår nære historie har uhyggelige ek­sempler på hva dette kan føre til.

Internasjonal illegal økonomisk aktivitet med sterk tilknytning til produksjon og fremstilling av rusmidler og politisk korrupsjon, har også fått konsekvenser for vårt land.

Det er betryggende at man er oppmerksom på disse forhold, og at vår beredskap holdes på et høyt nivå.

De, Stortingspresident, sa i Deres tale ved åpningen av Stortinget at det vil bli stilt betydelige krav til representantenes evne til samarbeid og til å treffe beslutninger som kan bli til gagn for lan­det. Sammensetningen av dette Storting understreker at det i enkelte saker kan synes vanskelig å komme frem til enighet, men jeg er overbevist om at det fine nett av uskrevne regler som vår parlamentarisme hviler på, vil bli holdt i hevd.

Jeg er klar over at dere via moderne elektronisk utrustning bok­stavelig talt kan sies å være folkets representanter 24 timer i døg­net. Likevel håper jeg at personsøkere og mobiltelefoner nå er lagt igjen, og at dette kan bli en avslappet og hyggelig aften i en ellers krevende periode.

Med dette vil jeg uttale mine beste ønsker for hver og en av representantene og spesielt for dem som nå har møtt for første gang. La meg få ønske Stortingspresident og representanter lykke til med det forestående arbeid, og jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål.