Stortingsmiddagen 1996: Kongens tale

Stortingspresident,

Det er en stor glede for Dronningen og meg å ønske Dem, de øvrige stortingsrepresentanter og våre andre gjester hjertelig velkommen til middag i aften. Som noen kanskje husker, nevnte jeg i fjor at vi ville gjøre vårt beste for å finne et egnet sted for årets stortingsmiddag, ettersom Slottet nå på det nærmeste er nedlåst. Et bedre sted enn Artillerimagasinet her på Akershus er det vanskelig å finne. I alle fall synes vi det passer svært godt til slike middager. Omgivelsene og atmosfæren burde også være de beste for å få historisk lys og perspektiv over samværet. Jeg gjør oppmerksom på at kruttet av sikkerhetsmessige grunner ble oppbevart andre steder, og jeg tar det for gitt at representantene ved denne anledning heller ikke har brakt med seg "politisk krutt" inn i bygningen.

Vi gleder oss likevel til igjen å kunne invitere Stortingets representanter til middag på Slottet når ombyggingen endelig er sluttført. Det er nå engang nordmenns vis å legge sin ære i å be folk hjem til seg. Men ennå vil det nok ta noe tid før alt er klart. Noen forsinkelser har det da også blitt. Som det tør være kjent, hender det at saker tar lengre tid enn planlagt, og mot streikeretten må også jeg melde pass. Alt i alt går imidlertid ombyggingen sin gang, og når vi neste år får gleden av å motta Stortingets representanter til middag, håper jeg å kunne bekrefte at avslutningen er forestående.

Årets middag er den siste i inneværende stortingsperiode. Selv om det er sagt at Stortinget er et godt sted å sitte, kan en ikke se bort fra at en og annen representant likevel velger å si takk for seg ved neste valg. Jeg vil i den forbindelse benytte anledningen til å si takk for samværet og takke dem som måtte velge å forlate Stortinget, for vel utført arbeid.

Dernest vil jeg ønske dem som gir seg i kast med en ny valgkamp, lykke til. Det er mitt håp at valgdeltakelsen blir god og at saker, og ikke personer, må stå i sentrum.

Jeg forstår at Stortinget i inneværende sesjon har endret sin forretningsorden, slik at det er åpnet adgang til å stille spontane, muntlige spørsmål til Regjeringens medlemmer. Det kan bli en spennende utfordring. Som kjent er vi nordmenn også spontane bare vi får tenkt oss lenge nok om. Kanskje kan det imidlertid være på sin plass å minne om Goethes ord: «Hvis du forlanger et klokt svar, må du også spørre fornuftig!»

Budsjettrutiner er et annet felt jeg skjønner er oppe til vurdering. I tillegg forlyder det at en lønnskommisjon skal fastsette den årlige godtgjørelse til regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Dette siste er ingen enkel sak. Det vil som kjent alltid eksistere ulike meninger om hva den enkeltes innsats er verd.

Som naturlig kan være, har også høstens budsjettarbeid fått stor oppmerksomhet. Forslaget til statsbudsjett er gjort opp med overskudd. Utenriksøkonomien ser lys ut. Vi har ingen store problemer med rente- og inflasjonsnivået. Nå har vi en unik sjanse til å oppfylle det gamle ønsket fra tidligere tider, da gården skulle overleveres til odelsgutten i bedre stand enn da en selv overtok. Det kan kun oppfylles med en viss beskjedenhet når det gjelder eget forbruk, samtidig som vi må se vår egen generasjon i et lengre perspektiv. Det er en klok husholdning som gjemmer unna noen reserver for å møte tyngre dager, og som hele tiden tenker på dem som kommer etter.

Det er gledelig å legge merke til at det synes å være bred enighet om at skole og utdanning bør være en prioritert oppgave i årene som kommer. Penger på bok er ikke den eneste måten å sikre fremtiden på for kommende generasjoner. Viktig er det også å sikre et høyt kunnskapsnivå og gode vilkår for opplæring og utdanning på alle nivåer. Kanskje er det en av de viktigste investeringer for fremtiden både for den enkelte og for samfunnet i sin helhet.

En stabil økonomisk utvikling vil være en garanti for fremtidige generasjoners velferd. Det er derfor ønskelig at vi alle bidrar til moderasjon og et visst måtehold i det private forbruk. Den menneskelige egoisme kan synes å ha gode vilkår i vår tid. Kanskje er det på sin plass å stanse opp av og til og spørre: Hva er det vi jager etter? Er det lykken? I så fall har knapt noen ennå funnet den ved bare å tenke på seg selv.

Som stortingspresidenten påpekte ved åpningen av Stortinget, vil miljøvern, såvel på den hjemlige arena som i vårt internasjonale engasjement, stå sentralt også i inneværende sesjon. Selv om årets TV-aksjon ikke kunne notere nye rekorder, tror jeg knapt det avspeiler avtagende engasjement og interesse. Mangfoldet av miljøorganisasjoner og ulik prioritering skulle heller borge for en allsidig og bred innsats til beste for vår felles natur.

Vi lever i et samfunn som legger bak seg mye gammelt på kort tid. Fremskrittene er så omfattende at det av og til kan bli i meste laget. Men kanskje nettopp fordi så mye velkjent forsvinner, får tradisjoner og ritualer ny vitalitet. Vi trenger faste punkter i tilværelsen som signaliserer trygghet og kontinuitet. Både Stortinget og Kongehuset representerer slike punkter. Kanskje er det ekstra viktig at en bestreber seg på å beholde noen former og tradisjoner som gir gjenkjennelse.

Den årlige middag for stortingsrepresentantene er en slik tradisjon som i alle fall Dronningen og jeg er glad for. Vel vitende om at dere er midt i en travel høstsesjon, håper jeg denne kvelden kan være et lite pustehull, hvor noen og enhver kan få tilbake hvilepulsen.

La meg herved ønske Stortingets president og hver enkelt av representantene lykke til med alt arbeid som utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål.