Stortingsmiddagen 2001: Kongens tale

Stortingspresident,
Kjære folkevalgte,

Denne gangen er det spesielt hyggelig å kunne ønske det samlede Storting velkommen. Som de fleste vet, har vi tatt Kongeleiligheten i bruk, og Dronningen og jeg er svært glade for at vi nå bor på Slottet. Husets vertinne er derfor spesielt lei seg for at hun også i år har måttet melde avbud.

Det er forhåpentligvis siste gangen jeg snakker om Kongeleilighet og innflytning. I kveld kan vi alle puste ut, og jeg slipper å gå rundt og skule på mine gjester og tenke som Einar Skjæraasen: ”Men hokken ska’n godblonke tel?

Vi har i den senere tid vært opptatt av større åpenhet omkring Slottet og vår organisasjon og vil for første gang offentliggjøre vår årsrapport. Også denne sommeren åpnet Drammensveien 1 dørene for publikum, og tallene viser at det har vært stor interesse. Det er hyggelig å vite at mange flere i Norge på denne måten kan få anledning til å oppleve dette huset. ”Åpent Slott” har kommet for å bli. Vi ønsker imidlertid å satse mer på kulturformidling, og er nå i ferd med å utarbeide mulighetene for ytterligere å synliggjøre verdier og tradisjoner som finnes på Slottet og Oscarshall. Det vanlige er at medlemmene av Kongefamilien reiser ut for å treffe mennesker i deres miljø. Nå ville vi gjerne invitere til gjenvisitt og slik skape en dialog man tidligere ikke har hatt.

Gjennom medienes tilstedeværelse inviterte vi på et vis alle til å delta i bryllupet den 25. august. Jeg håper og tror at den dagen ble en minneverdig dag – ikke bare for brudeparet og de aller nærmeste, men at det ble en hyggelig opplevelse for mange over hele landet. Den interne virksomheten på Slottet skal også bli mer tilgjengelig gjennom en serie av Nordisk Film på 7 programmer som starter til våren. Filmteamet skal visstnok ha fått anledning til å ta en skikkelig titt bak fasaden, og jeg må innrømme at jeg selv blir ganske nysgjerrig på å få vite mer om hva som skjuler seg der.

Det er ikke bare innenfor Slottets vegger at skuelystne har fått slippe til. Også utenfor de gule murene er området blitt invadert. De Stortingsmedlemmer som har sin daglige spasertur gjennom parken, vil ha lagt merke til en del fremmedelementer i form av diverse installasjoner og lydkulisser på en ellers høstløvdekket og noe trist gressplen. Selv om kunstens uttrykk ikke helt matcher med Slottets fasade og stil, er det hyggelig å bli innlemmet i årets Høstutstilling som for mange gir inspirasjon i en heller mørk tid.

Det er viktig å ha et allsidig Storting med bredde i alder og bakgrunn. Dere som sitter her i kveld, synes å favne vidt. Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde en gjennomsnittsalder på 42 år og 8 måneder. Det er foreløpig rekord, men det nye Stortinget er også ungt og ligger bare noen år etter. Nå oppveies dette fenomen riktignok av en del gamle travere, noe som burde gi en viss følelse av trygghet og stabilitet. Samtidig vet vi å sette pris på engasjementet fra de yngre. Noen og enhver av oss kan trenge ungdommelig og friskt innspill i mange sammenhenger. Nå gjenstår det å se om det stemmer, det en kanadisk politiker engang sa til dem som var helt nye ved åpningen av parlamentet: de første seks månedene ville de lure på hvordan de var kommet dit. Deretter ville de lure på hvordan i all verden de andre var kommet dit!

Det ble et spennende valg i høst. Oppmerksomheten rundt resultatet druknet imidlertid gjennom de dramatiske hendelsen i New York. Vi ble alle rystet over terroranslagene mot USA, og mange vil hevde at verden ikke har vært den samme etter 11. september. De siste to måneders hendelser har for mange skapt en viss usikkerhet for fremtiden, og det stilles spørsmål det er vanskelig å finne svar på. Vi må i denne forbindelse imidlertid ikke glemme faren for stigmatisering av enkeltgrupper og det ansvar hver enkelt av oss har i den forbindelse.

Til tross for dramatiske og urovekkende tegn i tiden er det nødvendig å ta fatt på de nære oppgaver. Det har tatt sin tid å legge kabalen for en ny regjering og få plassert alle de nye representantene på de respektive stolseter. Nå gjelder det å tenke fremover og komme i mål med budsjettet. Mange spennende saker ligger foran dere alle. Reformer er blitt innført av det forrige Storting, og nye står på agendaen.

Den største er kanskje Sykehusreformen. Stortinget vedtok i juli at det fulle ansvar for sykehusene - og det som ellers omtales som spesialisthelsetjenesten - overføres til staten fra 1. januar 2002. Landets helsestell angår alle. Det er viktig for hver og en av oss at sykehus og helsetjenestene for øvrig er så gode som mulig.

Selv om eierskapet samles på en hånd, er det samtidig en reform som legger stor vekt på myndiggjøring av de lokale enhetene. Det er tilbudet til den enkelte pasient som teller. Mange dyktige medarbeidere gjør en innsats det står stor respekt av. Målene om å gjøre tjenestene enda bedre kan bare virkeliggjøres gjennom alle disse gode medarbeiderne.

Under valget i høst hadde samtlige politiske partier satt forholdene i skolen på programmet. Alle synes å ha vært enige om at skolen må rustes opp. Kunnskap er så mangt, og innholdet i læreplaner, metoder og innhold kan diskuteres. Moren til Øivind i ”En glad gutt” sa til Bård skolemester på sønnens første skoledag: ”Her kommer jeg med en liten gutt som vil lære å lese”. Men skolen må være mer enn det. Den romerske filosofen Seneca uttalte at vi ikke skal lære for skolen, men for livet. Disse 2000-års gamle ordene gjelder fremdeles. Elevene må få nøkkelen til å forstå sosiale, økologiske og økonomiske sammenhenger i tilværelsen og ved det utvikle seg til selvstendige individer som tar ansvar for seg selv og sine medmennesker.

Å være politiker i dag er ingen enkel sak. Det har aldri vært det tidligere heller, men nå skal man i tillegg til den daglige dont fra første øyeblikk tåle medienes nådeløse søkelys. Å venne seg til det – og akseptere det - er ikke lett. Stortingsrepresentantene er alltid i skuddlinjen, og det har bestandig vært populært å uttale seg om dem. Så altfor mange har formeninger om hvordan de skal eller ikke skal være og gir definisjoner uten å ta smålige hensyn. Den store statsmann Winston Churchill ordla seg slik:

”politisk dyktighet er å forutsi hva som vil skje i morgen,
neste uke, neste måned og neste år – og etterpå kunne
forklare hvorfor det ikke skjedde”.

Jeg ønsker det nye Storting lykke til med håndteringen av de viktige oppgavene som venter, men vi skal kanskje la dem ligge i ro i de neste timene, slik at vi alle får en riktig hyggelig kveld.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!