Stortingsmiddagen 2011: Kongens tale

Stortingspresident,
Folkets representanter,

La meg få ønske dere alle hjertelig velkomne hit til middag på Slottet. Det står stor respekt av det arbeidet dere gjør. Tiden som ligger bak oss har også vist oss betydningen av klokt lederskap.

Tid er et underlig fenomen. Den kan oppleves kort eller lang – avhengig av hva den er fylt med.

Tiden etter 22. juli føles lang. Kanskje fordi den har vært så full av inntrykk, hendelser og følelser. Det har skjedd mye med oss disse tre månedene.

De fleste av dere som er her i kveld har deltatt aktivt i høstens valgkamp. Det må ha vært utfordrende, med sommerens tragiske hendelser som bakteppe. Samtidig har det vært fint å se hvordan de politiske partiene - og ikke minst ungdomspartiene – har evnet å stå samlet i denne spesielle tiden.

Som samfunn har vi begynt å gå videre i hverdagen - med en ny, dyrekjøpt erfaring. Debattene går igjen friskt om viktige temaer som berører hele vårt verdifundament. Slik skal det være i et levende demokrati.

Nå håper jeg vi klarer å holde fast på de verdiene vi løftet høyt i julidagene, og at vi klarer å være trofaste mot det som er viktigst for oss og som betyr mest i livet.

I sommer hadde vi statsbesøk fra Sør-Afrika. I den forbindelse ble naturlig nok Nelson Mandelas navn ofte nevnt. Det kan være nyttig å minnes hva han skrev etter sitt fangeopphold på Robben Island, om hva som er noe av det mest grunnleggende i tilværelsen: «Jeg har alltid visst at innerst inne i hjertet til hvert eneste menneske finnes det medlidenhet og sjenerøsitet. Ingen blir født med hat til et annet menneske på grunn av vedkommendes hudfarge, bakgrunn eller religion. Folk må lære å hate. Og hvis de kan lære å hate, kan man lære dem å elske. For kjærligheten er mer naturlig for menneskenes hjerte enn det motsatte.»

For noen uker siden var jeg til stede på 10-årsmarkeringen for drapet på Benjamin Hermansen. Hos ungdommene på Holmlia så jeg empati, engasjement og kjærlighet, - sammen med en oppfordring om ikke å glemme. Antirasisme, toleranse og respekt er temaer som nå er innarbeidet i skoler over hele landet. Det er temaer som både engasjerer og utfordrer.

Men medmenneskeligheten stanser ikke ved landegrensen. I et land hvor vi har det så godt, er det fort å glemme at virkeligheten for mennesker i store deler av verden er både vanskelig og uverdig.

Krig, konflikter og naturkatastrofer er stadig en del av nyhetsbildet. Også i vårt eget Europa er det ustabile tider, med økonomisk uro og demonstrasjoner. Arbeidsledigheten øker faretruende i noen land, og særlig mange unge føler at de faller utenfor - at de ikke har noen innvirkning på sine liv.

Unge mennesker er vår største ressurs. For meg er det viktig å holde fast på at vi må styrke de unge i troen på seg selv og støtte deres mulighet til å bruke sitt potensiale. Det er alvorlig hvis troen på fremtiden skulle forsvinne.

I enkelte deler av verden er det andre utfordringer som har preget hverdagen det siste året. I Nord-Afrika og Midt-Østen har ungdommen gått i bresjen for et ønske om demokrati, åpenhet og medvirkning. Vi håper at omveltningene og de gryende demokratiseringsprosessene får fotfeste og at befolkningen får oppleve den friheten og de fremskritt de drømmer om.

Stortingspresident!
Tilbake til Norge og kvelden i kveld. Noen av dere har lagt merke til at Slottet er i ferd med å få nytt tak. Det nylig oppførte såkalte tak over tak-stillaset oppfattes av enkelte som installasjonskunst. Mange turister tror det skal være slik og berømmer Slottets moderne utseende. I en avis ble det endatil spekulert på om den nye konstruksjonen var bygget for å gjøre det lettere for Kongen å komme opp og ned til Slottsbalkongen. Det er nesten som vi forventer protester når stillaset skal rives ned igjen om et års tid.

Like fullt gleder vi oss stort til å få på plass et nytt tak, som vil beskytte både bygning og gjenstander, spare strøm og forhindre istapper. Jeg hadde tenkt å føye til litt om planene for de bøttene som ikke lenger behøves til oppsamling av regnvann. Men Dronningen mente det ble feil. Det må være en grense for alt, sa hun. Så det avsnittet går dere glipp av.

De mest observante vil kanskje også ha sett at vi har fått nye gardiner her i Store spisesal. Hensikten er slett ikke å stenge verden ute eller hindre innsyn i hva som skjer av alskens festligheter på Slottet. Noen kunne kanskje forledes til å tro det etter et ungdommelig party på Slottet for noen uker siden, hvor noen av dere visstnok også var til stede. - Nei, hovedformålet med gardinene er faktisk å skape bedre lydforhold og samtaleakustikk. Men alt kan ha utilsiktede bivirkninger. Hvis praten rundt bordet mot formodning nå skulle gå helt i stå, kan vi i alle fall snakke om fargene på gardinene.

De siste månedene har vi hatt to hyggelige middager her i rommet i forbindelse med jubileer i Kongefamilien. Først ut var Kronprinsparet som hadde 10-års bryllupsdag i august. I september feiret vi altså Prinsesse Märtha Louise sin 40-årsdag. Neste år runder Dronningen og jeg 75 år. I den anledning har Regjeringen gitt Nasjonalmuseet i oppdrag å lage utstillinger rundt om i landet med gjenstander fra de kongelige samlinger. Det gleder vi oss veldig til. Den eneste lille nagende ettertanke vi har hatt er om vi selv fra nå av betraktes som museale. Dronningen har rådet meg til å ta dette opp med statsministeren – i all fortrolighet, selvsagt.

Den årlige middagen for Stortinget er noe vi alltid ser frem til. Nå håper jeg vi kan fylle tiden i aften med god mat, gode samtaler og gode historier. Mitt beskjedne bidrag er følgende historie fra en skole. På spørsmål fra læreren om hvilket yrke 16-åringen kan tenke seg, svarer eleven: «Jeg vet ikke! Jeg skifter mening hele tiden!» «Javel» sier læreren, «da bør du nok bli politiker eller meteorolog».

Stortingspresident, jeg ønsker deg og hver enkelt representant lykke til med de viktige oppgaver dere utfører til beste for land og folk!

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!