Åpning av konferansen "Folk først"

Fylkesmann
Ordfører
Kjære alle sammen!

Forrige uke var Mette og jeg på Retretten i Oslo, en brukerstyrt stiftelse som hjelper tidligere rusmisbrukere og straffedømte tilbake til bra og rusfrie liv. Der leste Michel Mateos, en av de ansatte, en kjent tekst av den danske filosofen Søren Kierkegaard om kunsten å hjelpe. Den gjorde såpass inntrykk på meg at jeg hadde lyst til å dele den med dere i dag. Søren Kierkegaard sier konsekvent han gjennom hele teksten, men han mener nok oss alle sammen, både han og henne.

«Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der.

Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver som ikke kan det, han er i seg selv en innbilning når han tror at han kan hjelpe andre.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg kunne forstå mer enn ham – men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjelper min merforstand ham slett ikke.

Vil jeg likevel gjøre min merforstand gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, at jeg i grunnen i stedet for å gavne ham, egentlig vil beundres av ham.

Men all sann hjelp begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe, og gjennom det forstå at det å hjelpe ikke er det å beherske, men å tjene – at det å hjelpe ikke er å være den mest herskesyke, men den tålmodigste – at det å hjelpe er villighet til inntil videre å finne seg i å ha urett og ikke å forstå, hva den andre forstår.»

Det å hjelpe andre krever både empati, kompetanse og respekt for andres selvbestemmelsesrett. Michel og de andre vi møtte på Retretten, har vært straffet eller har bakgrunn fra rusfeltet. Det gir dem en unik erfaring på det å finne fram til den som trenger hjelp, en kompetanse som Michel bruker til å støtte og veilede andre.

Folk først er en konferanse som setter mennesket i sentrum. Her i salen er det over 300 - 342 skjønte jeg - helt forskjellige mennesker med en ting felles – at dere hjelper andre. En del av dere er utdannet innen feltet og har det som yrke, mens andre jobber i frivilligheten.

Det å være til stede i andre menneskers liv når de trenger støtte som mest, er ikke alltid like enkelt. Dere har kompetanse og erfaring som gjør at den som får hjelp likevel ikke føler seg liten eller ubetydelig. For det er ikke sikkert det alltid er så lett å ta imot. Det å være avhengig av andre kan gå ut over vår stolthet og vår følelse av verdighet. Dem dere hjelper skal fortsatt oppleve at de er verdifulle og viktige. At de er enkeltmennesker med unike liv og historier, erfaringer og behov. Enten de er født her eller har kommet hit for å få beskyttelse og et trygt liv.

For å beherske hjelpekunsten trenger man møtesteder som Folk først. Alle trenger vi faglig påfyll, å hente inspirasjon og få mulighet til å dele våre erfaringer. På denne konferansen kan dere få energi til å fortsette det viktige arbeidet dere alle sammen gjør. Til å lære av hverandre og hente inspirasjon dere kan ta med dere i en utfordrende og givende hverdag.

«No man is an island», skrev den engelske dikteren John Donne på 1600-tallet. Livet går ikke alltid helt etter planen, og da vi trenger andre mennesker. Jeg har veldig stor respekt for alle dere som velger å hjelpe andre – om det er profesjonelt eller frivillig.

Folk først viser at arbeidet med å hjelpe andre står høyt i Nord-Trøndelag. Dere setter helt sentrale verdier og temaer på dagsorden – som verdighet, livsmot og mangfold. Jeg gleder meg til å være sammen med dere utover dagen.

Takk for oppmerksomheten!