Dyrsku'n 150 år

Statsråd,
Fylkesmann,
Kjære ordfører og kjære Dyrsku'n-venner!

Det var en gang en liten gutt som het Jon. Andre lørdag i september pleide han og foreldrene hans å sette seg i bilen og kjøre turen fra Froland i Aust-Agder hit til Seljord. Alle var som vanlig fulle av forventning. Og som alltid innfridde Dyrsku’n. På vei hjem satt lille Jon utslitt og lykkelig i baksetet med poser fulle av kataloger med skurtreskere og andre landbruksmaskiner. Moren hadde fått seg ny kjole og faren en ny kniv – og som alltid en spekepølse.

Dette høstens vakreste eventyr fra Jons barndom på 70-tallet er en historie fra virkeligheten. I dag jobber Jon i sekretariatet på Slottet og fortalte meg denne historien. Det var i det hele tatt stor entusiasme og glede over 150-årsjubileet til Dyrsku'n borte hos oss. Jeg tror nok veldig mange av dere kan kjenne dere igjen i fortellingen, for Dyrsku’n har skapt begeistring og trukket til seg folk i alle aldre gjennom 150 år i år.

Gratulerer med jubileet!

Mette og jeg har hatt en utrolig morsom ettermiddag her. Vi har besøkt Sterke Nils-stua og sett på steinen som han løftet. Har dere sett den? Den var svær...! Vi har spist plommer fra Gvarv og har prøvd natursalve fra Voss. Vi har prøvd lokal skinke og pølse fra det meste av resten av landet, tror jeg... Utrolig morsomt å se - kjempeimponerende å se hva dere får til her. Og så har vi selvfølgelig vært og sett på det som er litt mer high tech-biten og forskningen i landbruket.

Dyrsku’n har bestått gjennom skiftende tider, og har i alle disse årene vært et utstillingsvindu for både tradisjon og fornyelse. Det er en nasjonal møteplass «for folk og fe». Det er en myldrende markedsplass, innovasjonsarena og kulturformidler. Det er salgsbodene til Korg-Erik, Frøken Fin, Får You – og flere hundre andre. Men først og fremst er det utrolig gøy! Jeg for eksempel ble jo i dag så vidt slått av landbruksministeren i kumelking. Jeg var rett bak, men det var jo som seg hør og bør at landbruksministeren gjorde det best på det.

Da Dyrsku’n ble arrangert for første gang i 1866, var rundt 75 prosent av det norske folk bønder. I dag står jordbruket for 2 prosent av sysselsettingen. Det er imponerende at en hel næring – og et arrangement som Dyrsku’n – har holdt seg så godt, og står så sterkt – med denne omstillingen som bakteppe.

Ved første øyekast skulle man kanskje tro at matproduksjon må være relativt enkelt. Men de er langt fra sannheten. Matproduksjon er koblet til mange av verdens utfordringer, og mange kompliserte dilemmaer. Det handler om helse og ernæring, om en sunn klode, om fattigdomsbekjempelse og å skaffe nok mat til en økende befolkning.

Jeg er stolt av det norske bønder og landbruksnæringen får til – med å opprettholde kulturlandskapet, med å produsere god og trygg mat – og med å tenke nytt.

Mange i dag er opptatt av kortreist mat. Det er til og med vi på Slottet, og også vi har lært av dere. I løpet av de siste årene har vi blant annet produsert honning og dyrket poteter og belgfrukter – for å nevne noe.

Kjære alle sammen, takk for innsatsen dere legger ned hver eneste dag!

Igjen gratulerer med dagen – og lykke til med de neste 150 årene!

Tusen takk.