Gjestebud i Tromsø

Kjære alle sammen,

Utrolig hyggelig å være her sammen med dere! Både Mette og jeg hadde gledet oss veldig til å komme hit, men dessverre er jo Mette syk. Hun er veldig lei seg for at hun ikke kunne være her i dag og hilser til alle sammen. Men sånn ble det.

Dette er første gangen vi inviterer til gjestebud utenfor Skaugum. Vi har hatt det på Skaugum i ganske mange år, og er veldig glad for at Bymisjonen i Tromsø kunne være medarrangør sammen med oss. Det er vi veldig glade for. Tusen takk for at dere ville det

Det begynte i 2004 - da var det Bymisjonen og Rådet for psykisk helse som hadde TV-aksjonen. Og så hadde de et konsept om gjestebud, og da hadde vi vårt første gjestebud på Skaugum. Og så syntes vi at det var et så fint arrangement at det hadde vi lyst til å fortsette med. Men i år hadde vi lyst til å gjøre det på en litt annen måte, nemlig å ta det ut fra Oslo og derfor er vi her i dag i Tromsø og det synes vi rett og slett er skikkelig hyggelig.

Bymisjonen har et motto som er fint å ha med seg gjennom livet, synes jeg, i mange typer sammenhenger. Oo det er som følger: Ingen er bare det du ser.

Og det gjelder oss alle. Ingen av oss er bare det vi ser på overflaten, det vi møter gjennom titler, diagnoser, hudfarge, yrker, roller. Alle er mer enn det. Vi er hele mennesker med gleder og sorger, gode og dårlige dager, håp og savn, interesser kanskje ingen vet om, hemmelige drømmer og mangfoldige erfaringer.

Jeg er utrolig imponert over den jobben Bymisjonen gjør her i Tromsø. Dere har en helt egen evne til å se menneskelige behov og gjøre det dere kan for folk dere møter. Og derfor er alle dere som på ulike vis er knyttet til Bymisjonens arbeid her i Tromsø del av noe viktig som vi trenger både for å overleve og for å oppleve livskvalitet:

Dere bidrar til at mennesker møtes, ser hverandre, er til stede for hverandre.
Og bare på den måten kan vi skape det varme og rause samfunnet vi ønsker å skape.

*Kronprinsen introduserer en del av gjestene som ikke kommer fra Bymisjonen*

Jeg håper vi får en hyggelig kveld sammen – med god mat og gode samtaler.

Jeg gleder meg i hvert fall veldig til resten av kvelden. Nå er det på en måte jeg som skal si takk for at jeg får være her, føler jeg. For det er jo deres hus...

Likevel sier jeg - velkommen skal dere være, alle sammen!