Konferanse Norsk Idrettforbund: Kronprinsens innlegg

Hei alle sammen, jeg er veldig glad for at jeg ble invitert hit i dag!

Jeg er vokst opp i en familie hvor idretten har vært ekstremt viktig; det mest spennende og underholdende som finnes. Da min oldefar kom til Norge – han var jo dansk – var det viktig for ham å gjøre noe som viste at han var norsk – og da var jo ski viktig.

Så Kong Haakon lærte å gå på ski av Nansen. Og bestefaren min hoppet på ski i Holmenkollen. Og det er klart at også faren min følger med på alt, og det gjør tanten min også. Da jeg var tenåring, var det ikke lett å få lurt seg til å se på MTV hvis det samtidig gikk en fotballkamp eller lignende.

Idrett har alltid vært viktig for Norge. Det er rett og slett vår største folkebevegelse. Idretten rommer hele spekteret – fra dem som skal til Sotsji om et par måneder – ned til grunnfjellet av dugnadsinnsats. Den som utøves hver eneste dag og hver eneste helg over hele landet – med foreldre og besteforeldre som fotballtrenere og pølseselgere. Idretten er vår største, mest omfattende arena for frivillighet. I Norge utøves en total frivillig innsats tilsvarende 115 000 årsverk. En fjerdedel av disse er innenfor idretten. Vi har 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner – og ja, vi er bare 5 millioner – altså gjennomsnittlig to per nordmann. To millioner av disse er tilsvarende innen idretten.

Jeg sier dette for å vise hvor viktig idretten er for samfunnet, og hvor stor mulighet idretten har til å være en positiv kraft i samfunnet. Hundretusenvis av barn i Norge påvirkes og formes av det de opplever knyttet til idrett. Derfor er det et så viktig sted. Et sted for å arbeide med gode holdninger og verdier. Det er heldigvis veldig mange innenfor idretten både bevisste på, opptatte av og jobber systematisk med over tid. Dette seminaret viser dette, men det er utrolig mange andre gode eksempler på det. Derfor vil jeg gjerne takke dere i idretten for at dere jobber så dedikert med de spørsmålene. Det er samfunnsbyggende og utrolig viktig for veldig, veldig mange mennesker.

Da vi giftet oss, etablerte vi Kronprinsparets humanitære fond. Det første vi støttet, var Vard-modellen i Rogaland. Det de så, var at de hadde en fotballklubb der det var mange unger, og da kunne de bruke denne til å få involvert flyktninger, asylsøkere og familiene deres. De dro hjem til dem, til de nyankomne, og sa hei, vi vet at dere har unger. Vi synes de burde begynne å spille fotball – sammen med oss! Så kom med – vi har et fotballag vi tror dere vil trives i. Og på den måten fikk de med seg ungdommene, men de fikk også involvert familiene på forskjellige måter. Og de fikk nettverk. Utrolig flott arbeid de gjorde den gangen.

Vålerenga har også gått foran i dette arbeidet gjennom mange år. «Vålerenga mot rasisme» har blitt et begrep med et konkret innhold – helt siden 1996.

Også Lillehammer 2016, som jeg sitter i hovedkomitéen for, er opptatt av å bygge god kultur og gode holdninger. Det er en spennende del av ungdoms-OL!

Jeg kommer som nevnt rett fra Sør-Afrika, hvor vi hedret Mandela. Det som slo meg, var at Mandela var så flink å gi rom til mennesker – både de som var støttespillerne hans, men særlig motstanderne. Gi rom til dem for å få fram den beste delen av seg selv. Og så var han også utrolig flink til å gjøre det vanskelig for dem – ikke gi dem unnskyldninger til å vise de dårlige sidene av seg selv. Dette er vel noe av det som gjorde Mandela veldig stor.

Det handler om vår menneskelighet; at vi vil gjøre hverandre gode og vil hverandre vel – løfte hverandre fram. Vi vil styrke hverandre gjennom å respektere hverandre, se hverandre, oppføre oss ordentlig mot hverandre. Og så ønsker vi jo også å støtte vårt eget fundament – å gjøre bra ting i forhold til oss selv.

Og de verdiene prøver vi å styrke i Global Dignity, og der føler jeg at Global Dignity og idretten har noe felles. Disse verdiene ligger til grunn for det vi driver med – som et utgangspunkt i hvert fall. Til nå har 100 000 ungdommer i Norge og over 1 million globalt deltatt på opplegget.

Idrettsforbundet gjør en fantastisk innsats som ansvarlige for Global Dignity i fylkene Akershus, Rogaland, Hedmark og Oppland, og er en av våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere – nettopp fordi vi har et så sterkt, felles fundament.

Temaet for denne konferansen – og de etiske dilemmaene som vi kan finne innen toppidretten – springer ut fra denne kjernen. For å få gode holdninger og kulturer på toppen, må fundamentet bygges fra bånn – der hvor enkeltmennesker tar sine vurderinger og verdivalg. Det tror jeg gjelder i alle sammenhenger: På skolen, i internasjonalt utviklingsarbeid – og i idretten, for å nevne noen eksempler.

Jeg blir glad for at dere arrangerer konferanser som dette. Takk for den viktige jobben dere gjør!

Før jeg viser en liten film, vil jeg vil avslutte med et Mandela-sitat: "Jeg har viet mitt liv til denne kampen for det afrikanske folk. Jeg har kjempet mot et hvitt overherredømme, og jeg har kjempet mod et sort overherredømme. Jeg har forfulgt et ideal om et demokratisk og fritt samfunn der alle mennesker lever sammen i harmoni, og med like muligheter. Det er et ideal som jeg håper å leve for, og innfri. Men om nødvendig er det et ideal som jeg er parat til å dø for."