Lavutslippskonferansen: Åpningstale

Statsråder
Kjære alle sammen

For noen uker siden var jeg i Oxford for å snakke med noen av dem som gir innspill til den årlige Human Development Report. Jeg skulle blant annet diskutere tusenårsmålene, som jeg har jobbet med gjennom mitt engasjement for UNDP. Så jeg måtte se litt nærmere på hvordan det går med framdriften for målene. Det er tankevekkende å oppsummere hvor vi står i dag. Siden målene ble vedtatt av verdens ledere for 8 år siden, har det blitt stadig tydeligere at klima vil ha en betydelig innvirkning på om vi vil nå tusenårsmålene.

Vi kan jobbe så mye vi vil med å bekjempe fattigdom og fremme utvikling i fattige land. Men glemmer vi klimautfordingene i helhetsbildet, kan det slå beina under mye av framskrittet som er gjort. At vi klarer å håndtere klimaendringene er en forutsetning for å nå de målene vi har satt oss – og som til syvende og sist handler om å gjøre livet bedre for mennesker. Å ta vare på miljøet, er ikke målet i seg selv, men et middel til å gjøre livet bedre for mennesker.

Både Norge og EU har vedtatt et mål om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn 2 grader. FNs klimapanel sier at for å få dette til, bør de globale utslippene nå en topp allerede i 2015. Deretter må utslippene reduseres med mellom 50 og 85 prosent innen 2050.

Norge er i en særstilling når det gjelder fornybar energi. Vi opplever allerede sterk vekst i industriutvikling basert på produksjon av solceller. Dessuten har vi en unik mulighet til å produsere alternativ energi fra vind, biomasse, tidevanns- og bølgekraft. I tillegg til vannkraft. Teknologien med å fange og deponere klimagassen CO2 fra store punktutslipp som kraftverk og industri kan også vise seg å bli avgjørende for å nå målene som er satt. Det er oppløftende at Norge er i front med utvikling og realisering av denne teknologien. Det er flere prosjekter underveis i Norge. For eksempel åpner Aker Clean Carbons fangstanlegg for CO2 i Risavika på torsdag.

Klimaendringene er på en måte den ultimate ’felleskapets tragedie’. De har, som nevnt, potensialet til å slå beina under på framskrittet vi har gjort for eksempel i kampen for å halvere den ekstreme fattigdommen. Men klimaendringene kan også være utgangspunktet for et teambyggingsprosjekt verden ikke har sett maken til. Vi har en felles utfordring som vi er nødt til å samarbeide bredt for å løse. Ikke bare på tvers av landegrenser, men også på tvers av fagområder, politisk ståsted og ulike meninger om hva som fungerer best.

Et godt eksempel på et slik samarbeid på tvers er nettopp Lavutslippskonferansen – som sikrer bred representasjon både fra stat, kommune, næringsliv, organisasjoner, fagmiljøer og flere nasjoner.

Når det er bred enighet om målet, er det viktig å utvikle nye arenaer for å diskutere på tvers av fagfelter hva som må gjøres, hvordan, og når.

Jeg håper alle får en utbytterik og inspirerende dag. Med dette erklærer jeg Lavutslippskonferansen 2008 for åpnet.