Oslo World Cinema Foundation Event: Tale

Kjære alle sammen,

Filmen er en ung kunstart, bare drøye 100 år. Likevel har den allerede blitt ett av vår tids fremste kulturuttrykk. En film sier noe om tiden vi lever i og vår historie, den formidler språk, tradisjon og verdier - og tar oss med på reiser som underholder, provoserer og inspirerer. Dette tror jeg vi alle kan kjenne oss igjen i.

Vi har alle sterke opplevelser fra kinosalens mørke og fra lange videokvelder foran TVen hjemme. Jeg har også hatt mange minneverdige filmopplevelser.

Jeg husker godt da jeg i tenårene inviterte noen venner hjem for å se The Hitcher og skvatt like mye selv om jeg hadde sett den før. I Bergen så jeg Riket I på kino. Seks timer med pølse-pause i midten. I London ble jeg utkommandert av min kjære for å se The Hours for tredje gang - for hvis jeg ikke forsto den filmen kunne jeg nok ikke forstå henne skikkelig heller. Eller en høstkveld i Oslo med Upperdog.

Film er viktig for oss som enkeltmennesker, men også for Norge som samfunn og nasjon. Ved å produsere norske filmer, bevare dem og tilgjengeliggjøre dem for andre skaper vi mer kunnskap og innsikt i vår egen kultur og styrker følelsen av at vi er en del av et fellesskap.

Film er også en kilde til innsikt i andre kulturer. Følelsen av identitet påvirker samfunnet den kommer fra. Filmen består av mange forskjellige uttrykk, musikk, billedkunst, fortellerteknikk, litteratur og skuespill.

Filmen bidrar til et rikt og variert kulturliv, og oppfordrer til samarbeid på tvers av de forskjellige kunstformene.

I dag er film tilgjengelig i en rekke ulike medier. Film vises i kinoer, på TV, kan leies og kjøpes på DVD og kan streames og lastes ned via internett og mobiltelefoner. Å oppleve film er ikke forbeholdt en elite og krever ikke store midler. Dette gjør filmen til et medium som har et stort potensial til å nå ut til mange mennesker. Utfordringen ligger i å sørge for et variert tilbud og at det som blir produsert blir tatt vare på.

Film er et speil for sin tid, en historiefortelling som kan gi identitet, som gir innsikt om folk og samfunn, om kulturell kontekst. Filmen er vår visuelle hukommelse. Men i store deler av verden er filmen dessverre i fare. Optimal lagring av film er svært ressurskrevende, og for mange nasjoner blir det en uløselig oppgave å sikre filmarven.

Derfor er det all grunn til å berømme Stiftelsen World Cinema Foundation for dens arbeid med å sikre bevaring og restaurering av forsømte filmer fra verden over, spesielt fra land som ikke besitter midler eller teknologi til å gjøre dette arbeidet selv.

For å forstå sin nåtid bør man kjenne sin fortid. Det er viktig å ta vare på vår felles filmarv, fordi disse filmene er en del av vår felles hukommelse og som World Cinema Foundation uttrykker i sin målsetning: Mister vi bare en liten del av denne rikdommen, vil vi alle bli litt fattigere.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere Film fra Sør med 20-årsjubileet. Nå gleder jeg meg til å se filmklassikeren Limite – i nyrestaurert form og med nykomponert musikk av Bugge Wesseltoft.

Takk for oppmerksomheten.