Sydpolsjubileet: Hilsen i Tromsø

Kjære alle sammen,

I dag er det akkurat 100 år siden Roald Amundsen, sammen med sine fire menn, nådde Sørpolen. Det passer godt å markere jubileet her ved «porten til ishavet». I Tromsø fantes allerede på begynnelsen av 1800-tallet eventyrere som fikk hyre på ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. Den første skuta fra Tromsø gikk til Ishavet i 1820, og fra 1860-årene var Tromsø Norges ledende ishavsby. Det er en posisjon byen har beholdt helt frem til i dag.

Polarområdene har til alle tider virket fascinerende på oss. Det ekstreme klimaet, den spesielle naturen og det særegne dyrelivet gjør det lett å forstå at det er spennende å drive forskning i disse områdene. Da Amundsen forlot Norge med Nansens polarskute «Fram», trodde mannskapet at målet var Nordpolen. Amundsens planer var annerledes. Han ville tilbakelegge 2600 kilometer over det antarktiske isødet, i sterk vind og med temperaturer ned mot 90 kuldegrader. Sørpolen skulle beseires. Ikke én av mannskapet trakk seg da de fikk vite dette.

19. oktober 1911 satte ekspedisjonen kursen mot Sørpolen, med fire sleder og 52 hunder. 14. desember var målet nådd. Amundsen skriver i sin dagbok:

«Selve handlingen – å plante flagget – den historiske begivenhet – hadde jeg bestemt at vi alle skulle være med på.
Det tilkom ikke én mann å gjøre det. Det tilkom alle dem som hadde satt livet inn i kampen og i tykt og tynt stått sammen. Det var den eneste måte jeg kunne vise mine kamerater min takknemlighet på her på dette øde og forlatte sted. Jeg forstod at de oppfattet det og mottok det i den ånd der var dem budt. Fem barkede, frostbitte never var det som grep i stangen, løftet det vaiende flagg i været og plantet det – som det første på den geografiske sydpol. “Så planter vi deg, du kjære flagg, på Sydpolen og gir sletten som denne ligger på, navnet: Kong Haakon VII’s vidde.»

Amundsen var sammen med Nansen det frie Norges virkelige nasjonalhelter i årene etter uavhengigheten i 1905. Amundsens bragder har bidratt sterkt til formingen av vår nasjonale identitet, og til Norges nåværende posisjon som polarnasjon. Derfor har vi grunn til å feire i dag.