H.K.H. Kronprinsens åpningstale ved NHOs konferanse Ung i verden, Oslo Konserthus 13. september 2007.
13. sep. 2007
Hei!
Det siste halvannet året har jeg vært så heldig å møte rundt 10 000 ungdommer over hele landet for å snakke om det jeg mener er de aller viktigste spørsmålene i verden i dag. Det kan til og med være jeg har truffet noen av dere før; stemmer det at det er elever fra Bjerke i Oslo og Elverum videregående her i dag?
På forhånd visste jeg ikke helt hva jeg forventet av disse møtene. For meg var vel det viktigste å selv få snakke om noe av det som engasjerer meg mest – nemlig fattigdomsbekjempelse og verdighet. Men det var en gledelig overraskelse – selv om jeg kanskje ikke burde være så overrasket – å oppdage hvor mye ungdom vet om verdenssituasjonen og hvor engasjert dere er.
Vi lever i en fantastisk tid. Verden har vært gjennom en fase med økonomisk vekst som langt overgår noen annen tid i historien. Den rike delen av verden har vunnet mest, men FNs menneskelige utviklings indeks, der Norge har endt på toppen de siste seks årene, har registrert framgang i alle land. Flere barn har tilgang til grunnutdanning i dag en noen gang tidligere. Siden 1990 er det 135 millioner færre mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Selv om vi har gjort utrolige framskritt på mange områder er det nok av utfordringer å ta tak i.
Jeg skal ikke snakke så mye om Tusenårsmålene i dag – som jeg tar utgangspunkt i under skoleforedragene mine. Hvor mange av dere vet forresten hva tusenårsmålene er? Det er altså disse åtte konkrete målene som verdens ledere ble enige om å sette på en FN konferanse i 2000. Blant annet handler de om å halvere fattigdommen, stoppe og reversere spredningen av HIV og Aids, sikre grunnutdanning for alle alt innen år 2015. Vi er i år halvveis til 2015 og det er mye arbeid som gjenstår for å nå målene.
Temaet her i dag, og målet for NHOs Ung i Verden prosjekt, er å få ungdom til å ta del i samfunnsutviklingen ved å ta stilling til de store spørsmålene. Vi lever på en klode med utfordringer som krever globale løsninger, men som samtidig har en lokal komponent. Vi kan alle bidra, der vi lever og med de muligheter vi har innen rekkevidde.
Jeg vil spesielt nevne fire av de store utfordringene: Fattigdomsbekjempelse: Over en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom og må klare seg på under en dollar dagen, altså seks kroner per dag. Mer enn en tredjedel av jordens befolkning lever på under to dollar dagen, altså 12 kroner.
Nummer to handler om ujevn fordeling: Ikke alle får ta del i den økonomiske veksten i verden. Mange opplever ikke velstandsveksten. Store forskjeller i tilgang til godene og opplevelse av urettferdighet kan bidra til å skape grobunn for konflikt. Det vet vi ved å se på noen av de pågående konflikter i verden i dag. Dette kan vi blant annet gjøre noe med ved å bekjempe den ekstreme fattigdommen.
Kulturell frihet er et tredje tema: Folk flytter på seg og bosetter seg nye steder. Derfor får vi mennesker med oss referanser og røtter fra svært ulike deler av verden. Ulike tankesett og kulturer lever side om side i vårt dagligliv, både i oss selv og våre omgivelser. Å lykkes som samfunn avhenger av at vi klarer å frembringe det positive ved vår forskjellighet - og at vi erkjenner at mangfoldet er en ressurs vi kan dra nytte av.
Klimasituasjonen er den siste hovedutfordringen jeg vil nevne: FNs klimapanel sier at utslippene menneskene står for forryker jordens balanse og skaper temperaturstigning. Dette kan blant annet føre til at isbreer smelter, havet stiger, at det blir tørke i enkelte områder og at været blir mer ustabilt. Dette kan igjen få konsekvenser for tilgang til vann, fremtvinge migrasjon – såkalte klimaflyktninger - og skape grobunn for konflikt. De fattigste vil igjen være mest sårbare for disse endringene. Klimapanelet har tre hovedbudskap i rapportene sine
Når vi fokuserer på overveldende utfordringer som fattigdomsbekjempelse og klimasituasjonen, er jeg opptatt av at det må ligge noe vesentlig i bunn – nemlig erkjennelsen av at alle mennesker i verden har rett til et verdig liv. Det innebærer at det i alle prosesser må legges til rette for at enkeltmennesker kan få påvirke sin egen livssituasjon, være den som vet best om egne behov – og at dette tas hensyn til av dem som bestemmer. Verdighet er det motsatte av umyndiggjøring.
Denne holdningen krever av oss at vi aldri mister enkeltmennesket av syne når vi arbeider med de store spørsmålene.
Desmond Tutu er pensjonert erkebiskop fra Sør-Afrika. Han sier at Gud forsøker bare å lære oss en lekse; at vi alle er del av den samme familien. Hvis vi bare forsto dette ene, ville det ikke vært krig eller sult i verden. For vi går ikke til krig mot vår egen søster og vi lar ikke broren vår sulte.
Dere kommer til å ha en lærerik og inspirerende konferanse her i Konserthuset i dag. Dere vil lære mer om Norges plass i verden, om hvordan næringslivet kan bidra til en positiv utvikling – og hvordan dere, gjennom deres valg, holdninger og handlinger, kan være med å påvirke verdenssituasjonen på en konstruktiv måte. Noen av dere kan til og med komme til å ta viktige livsvalg i dag. Uansett vil dere få impulser og nye tanker om hva dere kan bruke ressursene deres til.
Jeg har lyst til å gi med dere ett hovedbudskap på denne dagen, som jeg håper dere vil huske på når dere reiser hjem fulle av inntrykk:
Ha hjertet med dere i deres valg og prioriteringer – og forsøk alltid å se enkeltmenneskene som ofte er skjult bak de store utfordringene. Med det som drivkraft kan vi alle sammen være med på å føre verden videre i riktig retning.
Takk