Universitetet i Tromsø 50 år

Sametingspresident
Statsforvalter
Ordfører
Rektor
Studenter
Kjære alle sammen

Lihkku beivviin!
Onnea päiväle!
Gratulerer med dagen!

Søken etter sannhet definerer oss som mennesker. Vitenskap former livene våre. Kunnskap er viktigere enn noensinne. Det at vi forsker, og vet mer, gjør at vi kan forstå mer. Forstå mer om oss selv, om samfunnet, om naturen, og om livet.

Forskning og vitenskap angripes fra mange hold. Verdiene våre, sammen med kunnskap, er likevel vårt beste vern mot ufrihet og tyranni.

Men ny innsikt kan også være brysomt. Skape rot i systemene, true våre vante oppfatninger. Medføre ubehagelige endringer, harde debatter og tøffe diskusjoner. Det må vi tåle.

Heldigvis er uenighet kunnskapens drivstoff. Den vitenskapelige metode er bygget på kritikk. Den kritiske rasjonaliteten gjør at vi kan tvile oss fram til ny viten og nye sannheter.

Noen 50-årsmarkeringer er viktigere enn andre. I dag feirer vi en av samfunnets aller viktigste institusjoner – et universitet. Universitetet er kunnskapens store og mangfoldige hus, som inneholder minst tre ting:
Det å frambringe ny innsikt.
Det å undervise studenter.
Og det å formidle forskningsresultater.

Det har Universitetet i Tromsø gjort i 50 år. På dagen i dag for 50 år siden gikk bestefaren min, kong Olav, opp midtgangen her i flotte Tromsø domkirke, 1. september 1972 – og erklærte litt senere, akkurat her – Universitetet i Tromsø for åpnet. Da hadde det gått fem år siden vedtaket om etablering av et universitet i nord ble fattet i Stortinget.

Historien forteller oss at det var regionpolitiske og universitetspolitiske ønsker som lå bak, men drømmen om et nordnorsk universitet hadde vært levende i om lag 50 år før den tid. Det som den gangen sprang ut delvis av et behov for flere leger i Nord-Norge, er i dag et stort, nasjonalt breddeuniversitet. En drivkraft i nord. En drivkraft i Norge. Jeg har fått se eksempler på det i dag, på Senter for samiske studier og på Det helsevitenskapelige fakultetet.

Norges arktiske universitet spiller en sentral rolle i klimakampen og Norges plass i Arktis – som er viktig for oss alle. Dette avspeiles også i en av de store ambisjonene til verdens nordligste universitet: Å være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene.

Som rektor nevnte, var jeg så heldig å få oppleve arktisk klima og natur på Grønland tidligere i år. Ekspedisjonen tydeliggjorde for meg hvor viktig den polare forskningen er, og i hvilken stolt tradisjon fra Nansen Universitetet i Tromsø står i.

Jeg har lyst til å ta dere med til et lite øyeblikk på turen. Det er tidlig morgen, vi er omtrent halvveis - midt inne på isen. Det er sol, fantastisk vær, men det blåser og er skikkelig kaldt. Jeg trekker opp balaklavaen litt, og tar på meg hetta og jakka. Under skiene våre er det da tre kilometer med is. Og uansett hvilken vei vi ser er det bare snø og is helt til horisonten. Når vi står der blir det ganske tydelig hvor viktig forskning er. For hvordan skal vi klare å forstå at det er mulig at vi mennesker påvirker den store ismassen som er der. Men at vi forstår det, det er viktig. Framtiden vår avhenger av at vi forstår disse sammenhengene.

Det er mye som er annerledes siden bestefaren min stod her for 50 år siden. Verden har forandret seg og vi har forandret oss. Men mye er også likt. Forskning, vitenskap og kunnskap er grunnfjellet vi bygger samfunnet vårt på. Det har det vært siden den gangen, og det vil det være i de neste 50 årene.

Igjen: Gratulerer med dagen, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.