Verdensarv på Rjukan og i Vinje

Fylkesmann
Ordfører
Kjære alle sammen,

Så mye flott vi har fått oppleve her på torget! Veldig mange fine innslag vi fikk være med på før jeg kom opp hit - både stev og revygruppe og gitar. Jeg var utrolig imponert over teknikken til gitaristen, så jeg studerte det litt. Jeg har nok noen triks å lære der.

Kronprinsessen og jeg har hatt en spennende dag!
Vi har reist gjennom historien – og sett hvordan gammel og ny tid møtes. Vi har møtt mange barn som har sunget for oss, og vi har vært så heldige å få snakke med folk som er opptatt av å ta vare på historien – så vi kan kjenne til røttene våre og hvor vi kommer fra.

For dét er viktig. Uten å vite hvor vi kommer fra, er det ikke så lett å vite hvem vi er.
Og vet vi ikke hvem vi er, er det vanskelig å vite hva vi ønsker å stå for.

Telemark har en stolt industrihistorie. Mange av dere som er her i dag, som har vokst opp her, bærer med dere helt unike familiehistorier om livet i industrieventyret.

Akkurat her i hjertet av Telemark ble det tent et håp da Norge trengte det som mest for litt over 100 år siden. Det stod ikke så bra til med Norge da. Mange hadde reist til Amerika for å prøve lykken, og enda flere drømte om å reise. Men etableringen av industrisamfunnet her i Telemark skapte arbeidsplasser, oppmerksomhet fra verden, håp og kraft. Bokstavelig talt.

Da jeg var på Vemork i februar og gikk en liten del av sabotørenes strabasiøse rute fra 1943, fikk jeg innblikk i enda en del av verdensarven i Telemark: den gamle tungtvannskjelleren som nå har blitt gravd fram igjen.

Det er imponerende at så mange har arbeidet så hardt og så lenge for at arven fra denne storhetstiden skal bevares – så fortellingen om den kan leve.

Nå har Norge åtte steder på den gjeve verdensarvlisten til Unesco. Rjukan, Notodden og Vinje er med denne listeinnskrivingen i samme selskap som Galapagosøyene i Ecuador og Den kinesiske mur. Ikke så værst.

Nettopp fordi verdensarvstedene bidrar til å fortelle historien om hvem vi er, er det så alvorlig når nettopp slike steder blir ødelagt. Det ser vi dessverre mange eksempler på rundt i verden i dag. Når stedene som representerer våre kulturelle røtter blir ødelagt, er det som en del av historien vår forsvinner. For å hindre dette gjør UNESCO en veldig viktig jobb; her i Norge i samarbeid med Riksantikvaren.

Dere som bor på Rjukan og i Vinje har all grunn til å være stolte og glade over å bo på et verdensarvsted. Og jeg har lyst til å skryte litt av dere for den jobben og innsatsen dere gjør for å ta vare på vår felles arv.

Jeg håper hver og en vil bidra til å bringe historien om dette eventyret videre.

Tusen takk for oppmerksomheten!