Diptyk / Tom Sandberg: Åpningstale

Kjære alle sammen,

Det å se med Tom Sandbergs blikk, er å legge et slør av poesi over hverdagen.

Det er ikke en virkelighetsflukt.

Hans blikk gjør det vakre vakrere – og det vanskelige like vanskelig – men til å leve med.

Det er mange, mange år siden jeg oppdaget Tom Sandbergs kunst. Etter hvert ble han også en venn. Mannen og kunsten var ett. Jeg føler meg privilegert som fikk sjansen til å bli kjent med mennesket Tom Sandberg, og med hans skapende univers.

Det var en ære å få presentere ham for et kresent, amerikansk publikum da han – som første skandinaviske fotograf – fikk sin egen separatutstilling på PS1 i New York i 2007. Det anerkjente galleriet skrev den gang dette i sin presentasjon av ham:

"Sandberg’s work is about photography, about the act of seeing, and ultimately about being in the world."

Det handler om å være i verden. Om kontrastene ved det å leve:

At det er mulig på samme tid å være både nærværende og bortvendt.

At noe kan både være konkret – og helt abstrakt.

At det timelige – som Kierkegaard kaller det – og det evige kan være to sider av samme sak.

Han er dypt savnet etter at han gikk bort for et år siden. Han har vært et forbilde, til inspirasjon for mange, som kunstner og som menneske.

Det er et stort løft og en flott prioritering at Kunstnernes Hus har valgt å vise over 60 arbeider i stor bredde fra hans lange virke. På den måten lever han videre – og nye mennesker vil få gleden av å oppleve ham.

Tom Sandberg lærer oss å se.

Han viser oss vår plass i verden – og minner oss om at det er en evighet bortenfor det håndfaste nærværet av tingene, av menneskene rundt oss, av alt levende og dødelig i naturen.

Det er en stor glede for meg å erklære utstillingen for åpnet.