Fylkestur til Vestfold: Tale i Stavern

Fylkesmann,
Ordfører,
Kjære alle sammen!

Før vi la ut på denne reisen i Vestfold, ba vi folk som bor her fortelle oss om hva de synes er det fineste med hjemstedet sitt. Vi fikk mange gode innspill, bilder og små fortellinger som dere ville dele med oss. Flere mente vi burde besøke Kjærrafossen, som jeg er veldig glad for at vi fikk oppleve i formiddag. Og til de av dere som ikke har vært der, kan vi varmt anbefale en tur opp til Lardal.

Noe av det fine med responsen vi fikk, har vært å oppleve folks nære, varme forhold til hjemstedet sitt. Vi hører alle til minst ett sted, – og mange hører til flere – der vi har røtter. Steder som minner oss om hvem vi har vært – og de vi har blitt.

Dette har mange mennesker som har flyktet fra krig og konflikt og søkt tilflukt, blant annet i Norge, erfart på en helt spesiell måte. Jeg tenker ofte på hvor vanskelig det har vært for dem å flykte. Og lengselen de må føle etter hjemstedet sitt, sånn det en gang var – da det var fredelig og trygt å leve der.

For mange er det nettopp det store håpet, å kunne reise hjem og leve en vanlig hverdag der man kommer fra – omgitt av de man er glad i. Derfor å er det så fint å se at så mange finner trygge og gode muligheter til å lage nye røtter her, sånn som for eksempel gjennom prosjekter som Fargespill. Og det synes jeg dere skal ta en applaus på, og virkelig være stolte av!

Det er det som knytter oss sammen. Det at vi er så heldige å knytte bånd til de stedene vi er glad i, skape våre egne fellesskap, våre egne fortellinger, og vite at: Her hører jeg hjemme.

I dette perspektivet er det litt spesielt at vi nå befinner oss på en festning. Fra gamle tider forbundet med krig og trusler utenfra, men i dag et fredelig sted med mye historie i veggene. Politistudentene viste oss at det også er et levende sted der viktig kompetanse er samlet. Og jeg vil gjerne takke politistudentene for det at de minner oss på hvilket utrolig viktig arbeid politi rundt om i hele landet gjør for arbeidet med psykisk helse. Så tusen takk for det innslaget.

Kjære alle sammen,
Nå gleder vi oss til resten av det vi skal få oppleve her fra scenen. Men først vil jeg rette en varm takk til dere alle. Som Kronprinsen har nevnt tidligere, så har vi begge tilbrakt mye tid her i Vestfold. Etter disse dagene har vi blitt mye bedre kjent med et veldig vakkert og variert fylke. Vi vil gjerne takke dere spesielt for at dere har vist oss steder som dere er glade i, tatt oss med på aktiviteter, latt oss smake utrolig mye god mat, at dere har spilt og sunget for oss, og gitt oss ny kunnskap. Men mest av alt vil Kronprinsen og jeg takke for den utrolige varmen dere har møtt oss med overalt hvor vi har kommet på denne turen. Så tusen, tusen takk for det.

Et av diktene som er en del av poesiparken her i Larvik er skrevet at Arne Ruset. Det heter «Vi kan ikkje eige kvarandre»:

Tusen dikt har fortalt oss
At vi ikkje kan eige kvarandre
Men vi kan låne kvarandre
Og gløyme å levere tilbake …

Tusen takk at vi har fått å låne dere alle sammen, til små og store opplevelser. De gode minnene leverer vi ikke tilbake; de beholder vi.

Tusen takk for oss!